Gloria og Lydias parsell

Tenøtter

2011-02-28T20:12:00.002+01:00

Rett etter at jeg hadde skrevet forrige innlegg, kom konvolutten fra Impecta, med tefrøene i. Jeg har ikke reflektert noe særlig over hvordan de så ut, så jeg stusset litt når jeg fant tre nøtter oppi posen, men det er visst slik de ser ut. Impecta sier at de skal legges i "hett vatten", betyr det kokende, mon tro? En side jeg googlet meg frem til tipser i stedet om å gå løs på skallet med en neglefil slik at det blir lettere for spiren å bryte igjennom. Kanskje jeg da bør gå for neglefil og lunkent vann?

Selve busken kan bli to meter høy, men jeg tror vi får gå for en slags bonsaivariant slik at vi får plass inni byleiligheten selv. Teplanten er en camelia, og som Wikipedia sier: The most famous member – though often not recognized as a camellia – is certainly the tea plant (C. sinensis).

Mon tro om teplanten liker at jeg synger Tramteatrets "Velkommen hjem, min modige Kamelia"?

Ny sesong gitt!

2011-02-28T19:23:00.002+01:00

Fjoråret forsvant litt for både Lydia og Gloria, og siden vi ikke lenger har parsell sammen, så planlegger vi heller ikke like mye sammen. Men vi bestiller fremdeles frø sammen, og deler litt på forkultiveringen.

På Geimyraparsellen er planen å flytte urtebeddet, plante flere urtetyper og mye mer blomster enn fjor. Gloria har også fått seg ny parsellpartner, så får vi se om hun vil presentere seg etterhvert.

Foreløpig har jeg sådd to typer chili, en paprika og mengder av asiatisk valmue inne, og i løpet av uken skal jeg få resten av frøene fra Lydia slik at jeg kan forkultivere dem også. I år har jeg gitt opp på maisen. Tror jeg da. Om jeg har noen gamle frø til overs, så kanskje jeg prøver dem allikevel. Den ene maiskolben vi har fått til var veldig god, men noe sier meg at det er mer effektivt å dra på selvplukk.

I fjor fikk vi mengder med bjørnebær, og griske som vi er, skal vi plante en bjørnebærbusk til. Vi må også bygge stativ til begge to, for de fikk noen alvorlig lange skudd, og stikker noe helt infernalsk. Thornless oregon, my butt.

Helt nytt av året er forresten te-frø! De tror jeg skal få bo inne om vinteren, og blir derfor plantet i potte. Teplanten er vintergrønn, og trives best i sone 8. Funker den, blir det mye hjemmelaget te til jul, tenker jeg!

Flekklungeurt

2010-06-02T23:36:00.000+02:00

Flekklungeurt heter den flotte planten som fulgte med den nye parsellen. Nå har den også fått rosa og lilla blomster. Navnet har den fått fordi den i følge gammel medisinsk lære lignet på en syk lunge, og dermed ble antatt å kunne helbrede lungelidelser. Den påstås i følge Urtekilden å ha en effekt mot blant annet astma, bronkitt og tuberkulose uten at jeg har tenkt å gå god for det.

Lydias parsell

2010-05-26T21:57:00.003+02:00

Mye jobb, lite morro, da prioriteres hagearbeidet framfor å skrive om det. Men jeg er altså i god gang på ny parsell på Etterstad.

Parsellen er omtrent like stor som den på Geitmyra, det vil si femti kvadratmeter.

De forrige eierne drev økologisk vekselbruk. Det fine med det er jo at da er man trygg på at det ikke er uhumskheter i jorda. Det ble litt å rydde for meg som vil drive litt mer konvensjonelt (men giftfritt), men jeg har også tatt vare på litt av det sjarmerende ved den ville hagen. Blant annet får en del kløver leve videre her og der, og jeg nyter godt av selvsådd persille, en overvintret timian og en praktfull løpstikke. Er det forresten noen som vet hva de blå blomstene under er for noe?

Jordkvaliteten ser veldig fin ut, selv om noen har stilt spørsmål om kanskje jorda kan være litt utpint siden den utelukkende har vært grønngjødslet i mange år. Har ikke kjørt på med noen overdrevne mengder med gjødsel for å kompensere, men ser heller litt an hvordan det fungerer dette første året.

Etterstad parsellhagelag er ganske lite i forhold til forholdene på Geitmyra, det innebærer blant annet at folk kommer og hilser på deg som ny, og at redskaper og felles utstyr er mer velholdt. Det ser også ut som om folk er rimelig flinke til å stille på dugnad. Men best av alt ligger dette et steinkast fra der jeg bor, så det er lett å stikke bort om kvelden en liten tur for å luke eller vanne, eller titte innom på vei til eller fra barnehagen.

Jeg er mer eller mindre ferdig med vårstellet, poteter og bondebønner er satt, det er sådd og satt ut rødbeter, purre, gulrøtter, skorsonnerrot, erter, sukkererter, belgreddiker, new zealandsk spinat, diverse urter og blomster, løk og salat. Salaten fikk et skybrudd i hodet første natt den stod ute, og mesteparten av den er ikke lenger blant oss, så jeg får forsøke en runde til. Tomater, physalis og squash oppholder seg foreløpig innendørs eller i le på verandaen.

Vårens første oppskrift med ingredienser fra hagen:

Haloumi-salat

Haloumi er en kypriotisk ost som kan stekes eller grilles uten at den smelter. Den blir da sprø på utsiden og myk inni. Den fås kjøpt vakumpakket hos f.eks. ICA Maxi eller i tyrkiske butikker.

Stek haloumi i strimler eller skiver i litt olivenolje i stekepanna.

Lag grønnsalat av
- Løpstikkeblader
- Bladpersille
- Salat du liker
- Redikker
- Agurk

Dressing:
- Naturell youghurt
- Finhakket fersk mynte

Vinduskarmjungel

2010-05-22T21:42:00.004+02:00

I dag har jeg pottet om og pottet om, bare for å finne ut at jeg slett ikke har vinduskarmer ledig. Da jeg trodde jeg hadde greid å stable om alt sammen fant jeg to tomatplanter til som burde få større potte. Jaja, de får vente litt.

På parsellen spirer og gror det som bare det, og bondebønner, gulrot og reddik er sådd. Løk og hvitløk er satt, og i dag fikk jeg et gresskar og en humle snille parsellnaboer hadde til overs, så det ble også plantet.

Jeg har sått de ulike squashtypene og bønnene inne i dag, for å gi dem en liten boost inne. I fjor var det bare enormabønnene (rosebønnene) som kom opp, så jeg håper dette skal sørge for at jeg også får de andre.

Blåbæra våre fikk vi aldri dreis på. De er små og puslete, og har på to år produsert like mange bær, nemlig to. Derfor kjøpte jeg to planter til på plantasjen i dag. Blåbær må visstnok stå sammen med andre blåbærsorter for å kunne få noe særlig med bær, så jeg håper tre ulike planter gjør susen. De nye heter Northland og Bluecrop. Sistnevnte blir visstnok halvannen meter høy, og Northland er hardfør og bærene smaker "vilt". Nam. På Plantasjen fant jeg også en bjørnebærsort som ikke hadde pigger, og jeg sukket litt for meg selv over hvorfor vi ikke hadde den i stedet for kaktusen. Etter en opprydning i potter så fant jeg ut at det er den vi har, så "piggfri" var virkelig en sannhet med modifikasjoner.

Gartneren har gitt meg tips på bringebæra, den oppfører seg visstnok akkurat som den skal. Vi burde ikke ha klippet den i fjor, for det var de greinene som skulle gi bær i år. Man bør tynne de nye skudde ned til ca 4 stk er plante, og det er de som gir bær til neste år. De som har båret visner av seg selv, så det er lett å klippe dem vekk neste vår. Denne sorten, Asker, får visstnok veldig mange nye skudd hvert år.

Snart i gang

2010-05-15T10:04:00.003+02:00

Våren har vært treig i år, og Gloria har ikke sådd noe ute ennå, siden det har vært nattefrost opp til for et par dager siden. Parsellen har derfor fått leve sitt eget liv så lenge, og et kjapt besøk denne uka viser at påskeliljene blomstrer, tulipanknoppene er på vei, rabarbraen er klar for første innhøsting, aspargesen titter opp og bjørnebæra er i ferd med å anta trifidiske proporsjoner.

I dagene fremover står derfor følgende på plakaten:

Klargjøre bedd med møkk
Så bondebønne (lagt i bløt i dag)
Så gulrot
Så reddik
Bygge stativ til bjørnebær
Fjerne alle sideskudd på jordbæra
Fjerne alle sideskudd på bringebæra (her trenger jeg tips!)
Så erter (legges i bløt til uka)
Fjerne store deler av oreganoen

Inne står tomater, mais og physalis i potter, sammen med noen skikkelig sveklinger av broccolo og broccoli. I år har jeg ikke sådd noe squash inne, og håper det går greit å så det rett ut i år også.

Vår på parsellen

2010-04-09T22:03:00.008+02:00

Snøen forsvant fra Geitmyra i løpet av to dager forrige helg, det regnet rett og slett vekk. Parsellen er inspisert, og vi kan slå fast at rabarbraen er på vei, tulipanene, krokusen og noe av det andre tidligere løkgreiene har begynt å titte opp, og jeg hadde glemt fullstendig hvor aspargesen var og tråkket rett på den. Flere ganger. Til tross for steinene som lå rundt for å markere den. Siden ingenting stakk opp av jorden, satser jeg på at den tålte litt trykk fra oven. Dere kan se fotsporene mine på bildet over, mellom steinene og pinnen nederst til venstre i bildet.
Bjørnebæra har greid å stappe tuppen av en av greinene sine ned i jorden igjen, og slått rot, slik at jeg har en lang kvist som vokser opp fra jorden i begge ender. Det ser temmelig absurd ut, og Gartneren tipset meg om å klippe den rett over der den har slått rot i feil ende, så vips! så har jeg en plante til. Den er blitt ganske vill og gal, så jeg tror den må få noe litt ordentlig å støtte seg på i år.

I vinduskarmen spirer tomat, mais (i hver sin potte!), broccoli og broccolo, men jeg ser ingenting til physalisen. Kanskje den syns Podens samling av kjøttetende planter er for skumle, og derfor holder seg vekk?

Vår i vinduskarmen - Såing, prikling, stikling

2010-03-24T22:08:00.006+01:00

Lydia var på kurs i Botanisk Hage i kveld, der gartnerne viste fram såing, prikling og stikling. Fikk også en sniktitt inn i resten av veksthuset.

Noen tips jeg fikk notert meg fra de kyndige kursholderne:

Såing
* Fin sand oppå jorda kan hindre grønske/råte, anbefales spesielt for succulenter.

* Såinger bør dekkes med plast til de spirer.

* Impecta har en såguide på nett.

* Planter som strekker seg for mye får for lite lys. De kan toppes for å begrense dette noe, det sinker veksten men kan få planta til å vokse mer utover i steden for oppover. Om man topper en plante slik at bare de to første "frøbladene" står igjen vil planta slutte å vokse. Topping ble spesielt anbefalt for tagetes.

Innhøsting av frø for videre dyrking
* Frø fra tropiske planter skal ikke lagres, men sås direkte. Tørk av den verste gøgga først.
* Frø som skal oppbevares bør tørkes først. (På papir på kjøkkenbenken)
* Frø kan oppbevares i kaffefilter i kjøleskapet

Prikling

* Prikling vil si at man sår frø veldig tett, for så å skille spirene i flere potter seinere.
* Må vente til de har fått flere blader enn de første frøbladene.
* Ikke vent for lenge, da blir det for trangt for spirene.
* Tomater kan også sås tett og prikles.
* Man tar en blyant eller lignende og vipper opp en liten klynge spirer. Om man ikke vil beholde alle velger man ut de største. Løsne dem forsiktig fra hverandre, og sett dem i jorda i en ny potte før de tørker ut.
* Dersom spirene ikke har blitt for store, kan det være greit å plante dem med jord helt opp til frøbladene.
* Man kan fint prikle rett ut på friland, tagetes og stemorsblomst ble nevnt spesielt.

Stiklinger
* Når man tar stiklinger skal de kuttes rett under en node, dvs et ledd der blader/grener vokser ut. Fjern alle blomsterknopper og blomster, og det meste av bladverket. Da bruker stiklingen mest mulig energi på å lage røtter.

* Det er ikke nødvendig å sette stiklinger i vann for å danne røtter. Bruk det evt som en nødløsning om du får en stikling du ikke har tid til å stikke i jord. Røttene som dannes i vann er ikke av rett type, så planta må uansett danne røtter i jorda når den havner der.

* Sett en plastpose over potta med stiklingen i til røtter er dannet

* Ideell temperatur er rundt 22 grader for de fleste planter. Undervarme er viktig. Stiklinger kan evt stå rett på et gulv med varmekabler til røttene setter seg, da må de opp i vinduskarmen og få lys.

Stiklinger av kaktuser (kakti?)
* Kaktusstiklinger må tørkes 7-14 dager før de plantes.
* Man kutter av en del av en "arm"/blad, det er veldig viktig at man merker hvilken ende som er opp og ned! Gutta tegna på en pil med tusj rett og slett.
* Dette funker også på Svigermors Tunge.
* Aloer er en egen historie, de formeres seg via nye rotskudd, som man kan plante om.

Andre tips
* Tomater (og andre planter) kan trimmes med å tilføre litt kunstig vind i form av en bordvifte. Da blir de stresset, og produserer et hormon som heter etylen som gjør at de vokser seg kraftigere.
* Akklimatisering: Planter som skal flyttes ut må ikke bare venne seg til utetemperaturen, men også til sollyset. De må bygge opp et vokslag som kun dannes i sollys, ellers blir de "solbrente". Begynn akklimatiseringen i skygge første dag, fortsett i halvskygge, videre i sollys. Å plante ut i regn eller overskyet vær kan være en god ide, men om sola dukker opp igjen etter bare noen få timer vil plantene kunne bli svidd.

PS: Victoria-vannliljen blomstret i kveld, fikk glimt av den gjennom vinduet i Victoria-huset. Første natt kommer en stor hvit blomst som trekker til seg innsekter. Blomsten lukker seg og fanger insektene, som svirrer forvirret rundt og blir dekket i pollen. Neste natt åpner den seg igjen, da er den rosa, og insektene synes ikke lenger den er interessant. Dermed flyr de videre til neste hvite Victoria-blomst...

Årets frø til Glorias parsell

2010-03-21T11:06:00.003+01:00

Lydia, Gloria og to andre dyrkere har bestilt frø sammen i år, og har fordelt dem mellom seg. Dette satser Gloria på i år:

Bondebønner - det er jo så godt! Såes rett ut.
Borlottobønne - rødspraglete bønne vi ikke fikk til i fjor, men prøver igjen i år. Såes rett ut.
Enormabønne - en schlager fra i fjor, og visstnok Roald Dahls yndlingsbønne. Kjempelange belger som virker seige og harde, men som er deilige og møre etter kort tids forvelling. Såes rett ut.
Cannelinibønne - store, hvite bønner. Såes rett ut.
Minipop - popkornmais man kan tørke og poppe rett fra belgen! Forkultiveres fra mars/april.
Sugars snaps - sukkerertaktige ertebelger. Såes rett ut.
Karina erter - deilige, grønne erter. Samme sort som i fjor. Såes rett ut.
Petit pois - eller var det disse ertene som vi hadde i fjor? Såes rett ut.
Pac choi - asiatisk kål. Såes rett ut.
Yellow crookneck - squash. Forkultiveres april, eller rett ut i juni.
Baby round squash - små, lysegrønne squasher. Forkultiveres april, eller rett ut i juni.
Vegetable spaghetti - gresskar som har innmat til forveksling lik spaghetti. Forkultiveres april, eller rett ut i juni.
Valerianella locusta - feltsalatsort med små buketter av blader. Såes rett ut.
Belgreddik - samme typen som vi har hatt tidligere, men i år begrenser jeg meg til en plante. Såes rett ut.
Black plum tomat - visstnok veldig god til pasta. Forkultiveres mars.
Villtomat - de samme som vi hadde for to år siden, bittesmå og supergode. Lydia forkultiverer
Physalis - forkultiveres februar/mars.
Ringblomst
Blomkarse

Glorias parsell og Lydias parsell

2010-01-12T21:04:00.002+01:00

Planleggingen er ikke langt unna, men til våren går ikke Lydia og Gloria til samme parsell lenger, men til hver sin. Ingen dramatikk i det, Lydia har fått parsell nærmere huset sitt, i stedet for på andre siden av byen slik det har vært til nå.

Vi kommer fremdeles til å blogge sammen, og dele på forkultivering og plantekjøp. Så kan vi dra på piknik til hverandres parseller, sammenlikne jordsmonn og solforhold. Kanskje vi til og med rekker å ta en øl på våre respektive parseller!

Siden Gloria nå kommer til å miste Lydias fantastiske organiseringstalent, er det bra hun har fått denne boken til jul:
Det er en slags notatbok hvor man kan tegne opp parsellen på praktisk ruteark, notere hvilke planter man har plantet hvor og når, egne lommer til frøposer og masse fine retroillustrasjoner.

Dårlig bloggsesong

2009-12-05T18:16:00.002+01:00

Gloria og Lydia har vært noen skikkelig dårlige bloggere denne sesongen. Når begge plutselig hadde små barn og full jobb ble det ikke like greit å følge opp lenger så her er en liten oppsummering.

Vi fikk ryddet parsellen i høst, klippet de buskene som skulle klippes, og bundet opp det som skulle bindes opp. Vi har faktisk greid å holde jordskokken unna, med tettsatte poteter og iherdig luking. Den kommer jo tilbake, men den tar ikke over.

Enormabønnene var fantastisk gode. Visstnok Roald Dahls yndlingsmat, som til tross for et veldig trælete og småhårete ytre faktisk er gode og møre etter bittelitt koking. Broccolien var også god, men vi burde ha plantet det ut mye tidligere, for vi rakk ikke å spise så mye av dem. Blomkålen ble tatt av frosten så den fikk vi desverre ikke smakt på i det hele tatt.

Zucchinien var var vi like heldig med i år, mens gresskaret var vi like uheldig med. Det har nemlig blitt rappet hvert eneste år, i år inget unntak. Skikkelig dårlig gjort.

Over jul begynner planleggingen av en ny sesong, og nå har vi funnet ut at vi må være litt kjedeligere. Vi safer litt og skal ha færre sorter, og flest sorter vi allerede kan. Ikke mer enn en ny og rar ting. Bønner blir det nok mye av, det er jo virkelig helt utrolig godt. For håpentligvis blir bringebærhøsten stor, og kanskje vi får mer enn tre rips neste år også!

Blame it on the rain

2009-08-09T11:12:00.004+02:00

Gloria dro på parsellen i går for å vanne, men når jeg kom dit begynte det å regne. Jaja. Jeg fikk ryddet vekk rundt 30 tomater som hadde sprukket på grunn av de siste ukenes regn, heldigvis var det rundt 10 stykker som ikke hadde vært lite glupske på vannet og de fikk bli med hjem.

Bondebønnene vokser, og den siste uken hadde det kommet mange nye som var store nok til å plukkes, og en hel del til er på vei.

Desverre er det ikke bare vi som liker grønnsaker, og det syns veldig godt i år. Mon tro om det er fordi vi ikke har noen tagetes i år? Erteplantene er omtrent oppspist, og det er bare trådene i bladene som står igjen. Blomkålen og broccolien gnafses det også lystig på. Til neste år må vi få tagetes tilbake. Overalt!

Squashplantene har blitt digre, og har begynt å få frukt. Typen vi har i år kalles Lebanese White Bush, og squashene er hvite, med lysegrønne spetter. Veldig lekre. I tillegg er de rundere enn zucchini. Fargen og fasongen gjorde det litt vanskelig å avjøre modenhet, så jeg tok banket på alle sammen og lot som jeg visste hva jeg skulle høre etter, og tok med den største (med hulest lyd) hjem. den var perfekt!

Lunch i går ble derfor stekte skiver med squash, krydret med salt, pepper og parmesanskiver, sukkererter, tomater og stekt egg, dryppet med olivenolje med basilikum, og fiken balsamico glaze.

Det ser for øvrig ut som vi har gitt oss selv et ugress. Vannpepperen vi satte ned i fjor trodde vi først var ettårig, for det kom ingen planter tilbake der de sto. Men nå kommer de, midt i jodbæra! heldigvis er de både lette å luke, og holder seg tydeligvis til vår parsell. God er den også.

Blomkarsen begynner endelig å få blomster, fløyelsrøde i år.

Huhei som det gror!

2009-07-28T17:37:00.004+02:00

Gloria og Lydia er tilbake fra ferie, og hadde ikke vært på parsellen på nesten to uker. Det kunne man helt klart se, så godt som alt hadde blitt minst 30 cm høyere, inkludert ugress. Det gjorde det riktignok veldig enkelt å luke, man kunne bare raske med seg det meste, og det gikk bra, bortsett fra at den lille, spede salatløken som Lydia høstsådde ble røsket til av Gloria.
Det som er ekstra gøy når man ikke har vært på parsellen lenge er at man plutselig kan ta med seg en diger mengde av ting, som f. eks. 30 modne tomater, 25 modne bondebønner, nok rabarbra til et glass syltetøy, en passe smak med jordbær, litt erter, sukkererter og gulrøtter. Ellers går vi jo og spiser litt og litt etterhvert.

Gulrotsystemet med å så tett og tynne når det har har blitt gulrøtter funker perfekt, de små, sprø røttene er supergode!

I tillegg til alt dette har det kommet en gresskarkart, flere minisquasher, hel tre (!) blåbærkart og mange bjørnebærkart. Squashbusken vi tester i år, Lebanese White Bush, har blitt stor go veldig flott. Den har digre, blanke blader.

Jordbæra hadde det skjedd noe mystisk med, på noen av de største plantene hadde bærene og stilkene deres blitt helt grå og var dekket av lange hår. Det var veldig ekkelt og tydeligvis en form for mugg. Om det er en naturlig prosess på grunn av overmodne bær og mye regn, eller en sykdom vet vi ikke.

Vi fjernet også trostenettet vi hadde over jordbæra, det fanget nemlig troster, og det var ikke akkurat det vi ville. Først fant vi en død fugl, og tenkte at det var en freak accident, men etter ferien fant vi en til, og det er veldig trist. Da unner vi dem heller å mumse litt jordbær.

Dårlige bloggere

2009-07-12T10:53:00.004+02:00

Gloria og Lydia har ikke vært så flinke bloggere denne våren og sommeren, men her kommer et lite oppsummeringsinnlegg!

Parsellen
På parsellen går det meste fint. Grønnkålen har vi ikke sett noe til, og broccolien måtte vi til slutt kjøpe småplanter av. Ellers går resten forbløffende bra! De første ertene, reddikene, salatbladene og jordbæra er spist og urtebeddet har blitt fantastisk.
Lydia gjorde en fantastisk jobb med å komponere tulipanbeddet, med løk i flere lag som blomstret på ulike tidspunkt. Disse lavendelfargede var de siste som blomstret, og de sto nesten helt til juli. Tomatene har massevis av kart, men ingen ferdige tomater ennå. De vi har i år blir visstnok gule, og vi håper de er like fantastisk gode som villtomatene vi hadde i fjor.
Høstsåingen som vi prøvde oss på var ingen umiddelbar hit, og det eneste som har dukket opp er to bittesmå løk, og hvitløken. Ingen ramsløk, desverre. Det ene blomsterløkbeddet har heller ikke spiret, det kan være fordi løkene var så rare at vi ikke helt visste hva som var opp og ned på dem. Så nå kan det hende de er undervanns-blomster i stillehavet i stedet (det er nemlig der man havner om man graver tvers igjennom jorden, ikke i Kina).

Bokanbefalinger
Gloria har fått en fin, svensk bok av gartneren som heter Kål & Krasse: den nya köksträdgården av Lena Israelsson. Hun har skrevet flere hagebøker, og har en parsell i Stockholm. Boka er full av flotte bilder og tips, samt historikk over kjøkkenhager fra middelalderen og frem til i dag. Hun har også skrevet en bok som heter Cityodling, om dyrking i vinduskarmer, på balkonger, parseller og kolonihager. Jeg har ikke lest den, men ønsker meg den!
Poden og Kålåkerungen har også fått sine første hagebøker, nemlig Dyrk det, spis det, gitt ut av Hageselskapet. Boka inneholder dyrketips for barn, oppskrifter, blomster og bier - alt mulig å gjøre på balkongen, om man ikke har hage. Mye er gjennomførbart med bare en vinduskarm også.

Bli med på byvandring på Geitmyra!

2009-05-15T15:56:00.001+02:00

Tirsdag 19. mai arrangerer Oslo bymuseum byvandring på Geitmyra, ved skolehagerektor Tore Faller. Møt opp ved hovedporten i Kierschowsgate klokka 19 hvis du vil være med!

"For 100 år siden, 25.mai 1909, ble spaden satt i jorda på Geitmyra av forventningsfulle barn for første gang. Siden den dagen har hundretusener av elever fått oppleve den livgivende kraften i å bidra til at det spirer og gror. Og de har fått føle gleden og stoltheten av å få med seg flotte grønnsaker, frukt og blomster.

Gjennom disse 100 årene har skolehagene i Oslo opplevd mye medgang og mye motgang. Gjennom en lengre tid med utbyggingspress fra ulikt hold, ser det nå ut til at vi går inn i en ny medgangstid.

Jubileumsåret er med på å sette fokus på skolehagen og det viktige tilbudet den kan gi kommende generasjoner."

Tynning i melkekartonger

2009-04-21T15:21:00.004+02:00

Som dere vet syns Gloria det var et fryktelig pes å så ett og ett mikroskopisk gulrotfrø med 1 cm mellomrom i en ring langs kanten på melkekartongene. Det endte med at jeg bare pælmet noen oppi hver.
Gartneren humret når hun hørte at jeg påsto at det var helt umulig å så ett og ett frø, og kom med mange tips til hvordan man kan greie det, hvis man har større tålmodighet enn meg, that is.

Så vil du ha perfekte melkekartonggulrøtter gjør du på dette viset:

Hell ut frøene på en tallerken. Spre dem godt utover. Vann jorda i melkekartongene. Slikk litt på lillefingeren og hent opp ett frø som du presser litt ned i jorda av melkekartongen i 1 cm avstand fra hverandre, i en ring ca 1 cm inn fra kanten. Strø litt jord over. Gartneren fortalte også at man ikke trenger å ta vekk melkekartongen når man setter den i jorda, bare bunnen. Da får man fine, rette gulrøtter.

Hvis du som meg ikke har tålmodighet pælmer du noen frø i hver melkekartong, strør litt jord over, kommer på at du har glemt å vanne jorda, vanner og innser at alle frøene seiler til ene enden av kartongen, prøver å gnikke dem litt tilbake og luker vekk halvparten når de har kommet et stykke opp i en klynge i ene hjørnet.

Beskjæring av bærbusker

2009-04-20T10:49:00.004+02:00

Vi hadde helt glemt å tenke på at bærbusker skal beskjæres nå og da, og lurte på hva vi skulle gjøre med de forskjellige buskene våre. En kassert bok fra Elverum Folkeboksamling "Frukt- og bærdyrking" av overlærer Kåre Valset inneholder i alle fall deler av svaret.

Bjørnebær skal behandles omtrent som bringebær, dvs. at man skal beskjære dem tidlig om våren "alt som er frosset og dertil alle de svake kvistene, så de 5-7 kraftigste står igjen". Om høsten skjærer man vekk de grenene som har båret frukt, og lar årsskuddene stå igjen. Greiner som skal overvintre legges ned på bakken og dekkes med granbar. Det er ikke mange greinene på vår busk, og vi fikk vel knapt bær i fjor, så jeg er litt usikker på hvordan vi skal tolke det. Jeg tror vi venter til høsten med å beskjære, det er uansett ikke noen vare for at den lille planta skal utvikle seg til noe kaotisk kjerr...

Rips skal beskjæres hvert år. Greiner kan stå 4-5 år og fortsatt gi godt med bær. Skal beskjæres etter at bladene faller av om høsten, og før knoppene skyter om våren. Jeg tolker det som at vi ikke behøver å beskjære vår nyplantede busk som toppen er tre år gammel.

Edit: Det var et eget avsnitt om beskjæring av rips ved planting. Den skal egentlig beskjæres ved planting, om ikke den gir nok skudd første året bør den beskjæres igjen neste vår. Så siden vi ikke beskar den ved planting bør vi kanskje gjøre det nå?

Om noen har erfaringer rundt dette, kommenter gjerne...

It's alive!

2009-04-16T21:40:00.003+02:00

Gloria tok en tur på parsellen i dag for å sjekke om snøen var borte. I påsken lå den nemlig over nesten hele parsellen slik dere ser på bildet til venstre, og vi hakket litt i den for å få den til å smelte fortere.

Nå er jorda myk og flere av løkene spirer. Til helga tar vi et raus, rydder og setter ut asparges.

Bøttevis med asparges

2009-04-07T08:09:00.004+02:00

Aspargesrøttene vi fikk i posten for noen uker siden har stått i bøtter på verandaen til Lydia, trygt pakket inn i jord. Nå er problemet det at på verandaen til Lydia er det nå sol og vår, mens på parsellen er det fortsatt masse snø og bakken er hard som stål.

Så aspargesen vokser og gror i bøttene, dagesvis før det er mulig å sette dem ut. Nå er det heller ikke plass til å dekke dem til med mer jord. Et alternativ er å sette dem ned i kjelleren, men da kommer ikke ammetåkehodet til å huske å gi dem vann. Vi får håpe de nøyer seg med den lille plassen de har fått tildelt fram til snøen og isen er borte - som et minimum må vi jo kunne grave et halvmeter dypt hull.

Gulrotvinduskarm

2009-04-05T11:42:00.004+02:00

Siden vi virkelig ikke har vært gode på gulrøtter, så prøver vi i år å så inne i stedet. Første året vi sådde rett ut tror jeg vi fikk 5 gulrøtter. I fjor prøvde vi sånne frø på bånd, i håp om at det skulle gå bedre. Jeg tror vi fikk en gulrot.

Men vi gir oss ikke så lett! I vinduskarmen til Gloria står det nå melkekartonger på rekke og rad, med små spirer i. Melkekartongene er vasket og fått avklippet toppen og to hjørner i bunn, og er fyllt med jord. Hjørnene er klippet av så vannet skal kunne renne unna, ellers råtner hele greia. Gartneren tipset om å så langs kanten, i en ring, 1 cm inn fra kanten, med 1-2 cm mellomrom. Problemet er at de forbaskede gulrotfrøene er så innmari, innmari bittesmå. Så jeg bare strødde et passe antall oppi hver kartong. Gartneren tipset også om at vi ikke trengte å tynne gulrøttene før de hadde blitt minigulrøtter som kunne spises, det syns vi høres ut som en veldig god idé.

Planen er at etterhvert skal vi klippe bunnen av melkekartongene og sette dem ned i jorda ute, og trekke vekk melkekatongen. I følge Gartneren er gulrøtter flinke til å gi seg selv plass, så de kan egentlig stå ganske tett.

Vi hadde tenkt å ta en liten privat vårdugnad på parsellen i påsken, men når Gloria var oppom i går var det fremdeles massevis av snø igjen. Så hvis det ikke blir sprengvarme eller regn de neste dagene ser det dårlig ut for den planen.

Hva sås når og hvor?

2009-03-16T20:05:00.027+01:00

Temperaturene som er oppgitt er de optimale temperaturintervallene for såing, i følge Runåbergs katalog. Minimums og maksimumstemperaturer finnes her. Legg spesielt merke til sorter som man ikke må vente for sent på sommeren med å så, som f.eks. salat.

Type	Lufttemperatur	Annet
Tomat	22-27 grader	Sådd inne 15. mars (De første spirte 21. mars)
Chili		Sådd inne 15. mars (Første spire 31. mars)
Physalis	22-27 grader	Sådd inne 15. mars - ingen frø spirte
Gulrot	16-26 grader	Sås inne 22. mars (Spirte fra 3. mars)
Broccoli		Sås inne i midten av april, plantes ut etter ca fire uker
Rødbeter	20-30 grader	Sådd ute 25. mai
Erter	15-24 grader	Sådd ute 12. mai
Bondebønner	17-28 grader	Sådd ute 12. mai + 25 mai. De første spirte 26. mai.
Bønner	22-30grader
Salat/grønne blader	14-18 grader	Sådd ute 10 mai - så spirene 24. mai
Squash	22-35 grader
Grønnkål	20-28 grader	Sådd ute 25. mai
Reddiker (og belgreddik)	16-26 grader	Reddikene sådd ute 12. mai - så spirene 24. mai. Belgreddiker sådd ute 25. mai
Sukkererter		Sådd ute 12. mai - spirer 24. mai
Asparges	Tidlig, når jorda er klar
Poteter		Satt 10. mai - spirer 24. mai
Matløk		Satt 10. mai
Bringebærbusk		Plantet 3. mai
Salatløk		Sådd høsten 2008, mulig spirer 25. mai

Vinter på Geitmyra

2009-03-14T19:01:00.006+01:00

Lydia tok med seg Kålåkerungen til Geitmyra på fredag, for å forhandle med skolehagerektor om beskjæring av epletreet som har vokst seg langt inn på parsellen vår.

Skolehagerektor sagde resolutt av den plagsomme greina på stedet, så da slipper vi at planter blir slått over ende av den når det blåser. I fjor fikk jo begrepet jordeple en helt ny betydning, da eplene tynget greina ned i bakken og potetene og eplene nærmest lå hulter til bulter.

Litt spesielt å være i den sovende, tomme hagen, det er fortsatt dyp snø og ingen tegn til vårblomster eller spirer. Men det varer vel ikke mange ukene nå før vi kan ta fatt på vårstellet.

Årets innkjøp

2009-02-11T21:00:00.006+01:00

Gloria og Lydia har hatt planleggingsmøte, og kommet fra til at følgende skal kjøpes inn i år:

Fra Runåbergs frøer (sender bestillingen søndag 15. februar)
Her har vi lest oss fram til noen sorter vi tror er gode og skal passe for norsk klima. De aller fleste sortene har vi IKKE prøvd før, så vi garanterer ingen ting. Det er bare Sugar Snap og Munchener Bier vi har testet før.

Alle disse er minste mulige porsjon med frø, de fleste av dem inneholder som dere kan se langt flere frø enn vi har bruk for, om noen kjente vil dele så si fra. (Har dere ikke mailadresse, så legg igjen kommentar på bloggen). Har dere noe morsomt i bytte blir vi glade, men det er ikke nødvendig.

Om noen kjente vil være med på bestillingen (altså andre typer frø enn de som står her) for å spare porto, gi beskjed førkvelden søndag 15. februar.

Chilli: 7110 Aji Crystal Blanco - 10 frø (Trenger alle selv?)
Salat: 4620 Salatblanding Green Mix - 250 frø
Salat: 4610 Salatblanding Lettuce Mix - 250 frø
Gulrot: 2015 Amsterdam Forcing - 500 frø
Sugarsnaps (nestensukkererter): 9075 Sugar Snap - 80 frø
Tomater: 7225 Ida Gold - 20 frø
Physalis: 7730 Goldie - 100 frø
Squash: 3485 Lebanese White Bush - 10 frø
Broccoli: 5120 Packman - 100 frø
Broccolo: 5195 Romanesco - 200 frø
Rødbeter: 6565 Bolivar - 200 frø (bete med lavere nitrittinnhold)
Reddik: 5800 Runåbergs reddik(frøblanding) - 500 frø
Grønkål: 5275: Pentland Brig - 200 frø
Belgreddik: 5900 Munchener Bier - 400 frø (Og to planter holder i massevis...)
Brekkbønner: 8010 Speedy - 70 frø
Bønner: 8420 Borlotto Lingua Di Fuocco Nano - 80 frø - Utgår, bytter til oss?
Erter: 9170 Markana - 80 frø
Bondebønner: 8920 Witkiem - 25 frø (Trenger alle selv?)

Til andre:
Squash: 3975 Tuffy Winter Squash
Ringblomst: Zeolight

Gjødsel/plantevern: SM3 150 ml

Bytter til oss:
Enorma
Borlotti

Fra Zimtrade: (sender bestillingen om kvelden søndag 15. februar)
88.110 Asparges Martha Washington - 3 stk
88.126 500 gram sjalottløk

Ting som skal handles inn seinere:
Fra Drøbakveien Hagesenter:
Bringebærbusker

Fra Geitmyra Skolehage:
Settepoteter, ca 10 stk
Setteløk rød/gul

Mulig fra Valle Planteskole:
Samme villtomater fra i fjor, om noen av frøene har overlevd. Men hva het de egentlig?

Tagetes handler vi der de dukker opp på salg på forsommeren
Gresskar dropper vi i år.

Første parsellskisse for 2009

2009-01-20T21:31:00.002+01:00

Første plan for hva som skal hvor på parsellen i år er klar. Vi har tenkt å prøve oss på en god del belgfrukter i år, på bekostning av potetene. Vi har også (troskyldige som vi er) tenkt å gjøre et forsøk på å fjerne jordskokken, og tenker foreløpig å sette noen poteter der etter å ha gravd opp røttene og silt jorda. Tanken er at det er en annen plante som har mye røtter og som vokser ganske fort i høyden, og dermed kanskje kan konkurrere med jordskokken. Kanskje. Om noen har noen jordskokkutryddelsestips til oss tas de i mot med takk. Andre nyheter vi tenker oss i år er bringebær, asparges (vi trenger å finne noen som kan skaffe oss en knoll), physalis (dyrket av en nabo på Geitmyra i fjor med stort hell), rødbeter og broccoli. I tillegg til de frøene vi sådde i høst (kvann pluss det som står i de mørkegrønne feltene på tegningen).

Viestad til Geitmyra?

2009-01-07T21:44:00.007+01:00

Dagbladet skriver i dag at Andreas Viestad planlegger å åpne et senter der barn kan lære om matlaging og hvordan matvarer blir til på Geitmyra gård, dersom han får leie hovedbygningen fra Oslo Kommune.

Selve hovedbygningen ligger inne på Nordre Gravlund så vidt Lydia og Gloria veit, altså ikke inne i skolehagen. Skolehagen har de siste åra vært truet av en mengde utbyggingsplaner, og nå sist planer om en stor barnehage med hele fire avdelinger for bydel St. Hanshaugen. To forslag er lagt frem, begge vil ta enorme mengder av skolehagens område og mange parsellleiere vil minste parsellen sin. Fredede trær vil også bli hugget ned.

Som mødre skjønner både Gloria og Lydia behovet for barnehageplasser i Oslo, men småbarnsforeldre trenger mer enn bare barnehageplasser for å bli i byen. Man trenger grønne lunger og friområder, og man trenger tilbud som leie av parseller. Mange står på venteliste allerede. Ved å bygge en barnehage på Geitmyra vil store deler at et flott friområde bli gjerdet inn, og vil ikke lenger være tilgjengelig for andre barn på dagtid. Av erfaring vet vi at svært få benytter seg av inngjerdede barnehager i helgene også, et gjerde blir en hindring, og man mister tilgang til et friområde. Slitasjen på området vil bli stor.

Med Geitmyra har Oslo kommune og de tilstøtende bydelene et unikt sted for fremme av miljøvern og økologi. Et sted både skoler og privatpersoner kan dyrke sin egen mat, forstå hvor mat kommer fra og lære om hvorfor det er viktig å ta vare på naturen. I tillegg har Geitmyra et helt unikt felleskap på tvers av generasjoner og kulturer som vi ikke har opplevd andre steder.

Men det blir vel litt rart om kommunen skal bygge barnehage over store deler skolehagen, for så å åpne et lignende tilbud inne på gravlunden? Det hadde vært flott om Andreas Viestad kunne samarbeide med skolehagen og parsellhagene om den delen av tilbudet som handler om å dyrke matvarer, og tilby kokekurs i hovedbygningen? I såfall kan man gi et økt tilbud til barn uten at eksisterende dyrka mark og gamle frukttrær raseres. (Om det sistnevnte skjer, så er det på ingen måte Andreas Viestads feil, det får kommunen ta på sin egen kappe ...).

Ideen til Viestad er veldig god, vi håper at den kan forenes med det Geitmyra skolehage allerede står for og tilbyr. Et tilbud av den typen han planlegger kan kanskje også gjøre området mer kjent og tilgjengelig for barn fra andre deler av byen?

Vi kommer tilbake med mer når vi finner ut mer om saken.

Vern Geitmyra sine hjemmesider.

Godt nytt hageår fra Lydia og Gloria

2009-01-01T14:47:00.003+01:00

Da var hageåret 2008 over, og vi er så vidt igang med 2009. Planleggingen startet så vidt i høst, i og med at vi allerede har satt ned en god del blomsterløk, samt høstsådd noen greier som jeg for øyeblikket ikke husker hva var. Under høstdugnaden fikk vi skaffet oss et par trerammer som det økologiske hagelaget skulle kvitte seg med, og de er også lagt ned. Fryktelig skevt, til Lydias store fortvilelse. Gloria har skjeve hornhinner og ser desverre ikke slikt som Lydia river seg i håret av.

Dette blir vårt tredje parsellår, og med det kommer nye utfordringer. Første året var vi fullstendig nybegynnere, og lærte at mye regn og digert pæretre som skygger betyr mye mose, og lite annet. Gloria lærte at å plante tre maisplanter i samme store potte og tro at man skulle greie å dele dem senere er helt feil. Lydia lærte at å plante ut agurk for tidlig ikke går så bra, men når man gjør det i passe tid får man enorme mengder agurk. Veldig store mengder. Alt for store mengder med tanke på at ingen av oss syns sylteagurk er så veldig godt egentlig. Vi lærte at de flotte skiltene Gloria lagde bare var tull, siden skjærene ikke likte dem, og stakk av med dem, og at Poden på to år syns parsellering er kjedelig.

Vårt andre år ga oss vår første staudeparsell, komplett med en diger jordskokkjungel. Vi fikk ett blåbær, og enorme mengder squash. Squash er godt, men det er litt begrenset (?) hva man kan gjøre med den, selv om squashkaker er utrolig godt, Spesielt i hodeskallefasong. Vi fikk fremdeles ikke til gulrøttene, men tomatene vi hadde ble mye mer vellykket enn året før. Gloria plantet gresskarene altfor tett (Lydia hadde selvfølgelig rett), noe som førte til at de ikke fikk nok lys, og ble ikke helt modne i år heller. Vi lærte at én belgreddik gir mer enn nok belger, seks planter gir alt for mange. Poden på tre år syns det er litt mer greit med parsellering, og bryr seg ikke om at det ene Fiffi og blomsterbarna-frøet som ble sådd på "mystisk" vis fikk blomst på et helt annet (mer strategisk) sted.

Som dere ser har vi lært masse underveis, men feil kommer garantert til å bli gjort i år også. Vi holder på strategien med å så litt av mye, på den måten får vi hvertfall til noe. Kanskje vi skal legge maisen på hylla dette året, kanskje potetene også? Bondebønner skal vi garantert ha flere av, det samme med villtomaten. Gloria vil veldig gjerne prøve seg på en slags melon, kanskje under et lite hjemmelaget drivhus? Det blir spennende å se hvordan parsellering går med en Pode på fire år, og en Kålåkerunge på ett, begge mobile, men på hvert sitt vis.

Glorias kålruletter

2008-10-19T14:40:00.007+02:00

Parsellsesongen er så godt som over, det eneste som står igjen er rydding, eventuell oppgraving av jordskokk og høsting av urter. Her hjemme har vi spist opp alle potetene, alle bondebønnene, alle tomatene og (nesten) all squashen, så for å fortsatt ha tilgang på øklogiske grønnsaker har Gloria tatt opp et abonnement hos Kolonihagen. Vi har begynt forsiktig med en singelkasse en gang i måneden, så kan vi heller øke på. Det er like spennende hver gang, hva kommer i kassa denne måenden? Jo, denne gangen var det blant annet et kålhode. Så jeg lager kålruletter. Etter å ha lett meg gjennom Ingrid Espelids blårutede og internett har jeg satt sammen en oppskrift med dette i bunn, men med urter, løk og hvitløk fra parsellen.

2 kålhoder
400 gram svinekjøttdeig/medisterdeig
250 gram karbonadedeig
1 ts rosmarin
1 ts timian
1/2 ts chilipulver
3 hvitløksfedd, finhakket
2 små sjalottløk, finhakket
2 never pinjekjerner
melk (vann eller soyamelk funker også fint. Bare pass på at du ikke tar den søte soyamelka. Jeg snakker av erfaring.)
salt og pepper

Bland sammen kjøttdeigene, tilsett krydderet og den finhakkede løken og hvitløken, smak til med salt og pepper (jeg brukte 10 skru på krydderkverna). Spe med melk til deigen er klissete og fin. Kast oppi et par never med pinjekjerner, og bland sammen. Jeg gjør alt dette for hånd, men har man en kjøkkenmaskin funker sikkert det også.

Kok kålhodet i 12 minutter i saltet vann, ta det opp og skyll i kaldt vann. Ta vare på kokevannet! Skjær løs bladene nederst og hvelv dem av hodet. Etterhvert som du kommer innover i hodet kan det hende du må koke det litt på nytt igjen. Omtrent halvveis kastet jeg hodet oppi kokevannet igjen, sammen med bladene jeg hadde løsnet, og kokte det hele i 10 minutter til. Det kan hende du må gjøre dette i et par omganger underveis. Bladene skal være myke og fine. Legg dem utover en rist med rene kjøkkenhåndklær på og la dem tørke litt. Mine var ikke helt tørre, og det gikk helt fint. Selv om kjøkkengulvet ble litt vått.

Midtnerven på bladene kan være ganske tykk og gjøre det vanskelig å rulle rulettene, så det kan lønne seg å skjære bort litt av den, langsetter bladet.
Fordel en passe mengde kjøtt på bladene, rull en gang, brett inn sidene og rull helt sammen. Etterhvert som bladene blir mindre, kan du f. eks. bruke to blader, og brette rundt hverandre. Knyt hyssing rundt. Husk at det må være sånn bomullshyssing som er ment for matlaging og koking, ellers kan du ende opp som Bridget Jones.

Kok opp kålvannet igjen, legg rulettene forsiktig oppi, og la dem trekke i 20-30 minutter. Ta opp en og skjær i to for å sjekke om de er gjennomkokte.

Jeg har tenkt til å servere dem med Lydias syltede gresskar (som hun har lovt å legge ut oppskrift på snart), kokte nypoteter og revet gulrot med sitron og rosin. Skikkelig søttitallsmiddag! Enjoy!

Bøker til høsten

2008-10-09T22:38:00.002+02:00

Siden jeg ikke kan blakke meg helt på amerikanske hage- mat- og dyrkeblader som koster flesk og som jeg ofte bare er interessert i en liten del av, har jeg i stedet funnet et par bøker på amazon. Så nå er BALL Complete Book og Home Preserving på vei, sammen med The Gift of Southern Cooking: Recipes and Revelations from Two Great American Cooks.

Førstnevnte har over 400 ulike sylteoppskrifter, inkludert pickels, chutneys, relish, syltetøy, geleer og salsa! Den andre er en bok jeg har ønsket meg lenge, med gode soul food-oppskrifter, med mye av hva vi dyrker på parsellen.

I carried a watermelon*

2008-10-08T21:06:00.008+02:00

Vel, ikke helt da. Men to digre, grønngule gresskar balanserte jeg opp trappa hjem i går, sammen med en bitteliten neve jordskokk. Frosten hadde nemlig gjort slik at hele jordskokkjungelen vår hadde tippet, både over vår parsell, og naboenes. Så jeg tok en liten time og fikk røsket opp det hele. Til helga skal vi grave opp resten av knollene, hvis det er noen da. Vi tenkte også å dekke til noe av det vi har sådd, jordbæra og urtene, men i følge Gartneren er ikke de nødvendig. Hun bor på et mye kaldere sted enn Oslo, og der overlever lavendelen helt fint. Rosmarinen dør nok uansett, og det er visstnok større sjans for mugg hvis man dekker til i stedet for at man får noe som ellers ville dødd til å overleve. Så vi lar alt stå ubeskyttet og satser på at det som vil overleve overlever.

Greskarene som ikke rakk å bli modne måtte jeg også ta med, siden det ikke var noe mer liv i stenglene. Så derfor får Poden to grønne gresskarlykter, jeg gidder ikke å prøve meg på solmodning i vinduskarmen i år, det funka så dårlig i fjor.

Når vi først snakker om vannmeloner, det kunne vært artig å prøvd. I et nummer av amerikanske Country Gardens fant jeg en artikkel om ulike vannmelontyper, deriblant en haug russiske, som kanskje kan tåle osloklima. Hvertfall hvis vi får en OK sommer. Noen av dem av dem fant jeg i katalogen til Runåbergs Fröer, nemlig Sugar Baby, Sweet Granite og Jenny Lind.

* Kjent sitat fra Dirty Dancing

Oversikt over blomsterløk

2008-09-28T20:40:00.008+02:00

Det som er satt ned av blomsterløk er:

Tulipaner:
- 10 stk Coleur Cardinal, purpurrød, 35 cm, april/mai
- 8 stk New Design, rosa, 45 cm, mai
- 10 stk Con Quichotte, purpurrød, 35 cm, mai
- 10 stk Flair, gul-orange, 30 cm, april/mai
- 10 stk Blue Aimable, lys lilla-blå, 50 cm, mai
- 10 stk Blushing Girl, kremhvit m/rosa, 70 cm, mai
Står sammen med ca halvparten av narsissene , der vi hadde løk og hvitløk i år.

Narsisser:
10 stk Narcis Carlton, gule, 45 cm, april
5 stk sammen med tulipanene, 5 stk mellom ripsbusken og der blåkorgen står i år

Krokus:
10 stk, mix storblomstret krokus
Står i gresset

Scilla
- 1o stk Scilla Siberica ("vanlig" scilla), mars/april
Står i gresset

Iris
- 15 stk blandet Iris Hollandica, diverse farger, 55 cm, mai - september
Står der maisen stod i år

Ranunculus
- 10 stk blandet, diverse farger, 25 cm, april - september
Står der maisen stod i år

Liljer
- 3 stk Grand Paradiso, blodrød, 80 cm, juli
Står der solsikkene stod i år, øverst i bedet med fruktbusker.

Anemoner
- 15 stk, Mr. fokker, blå, 10-15 cm, juni/juli
Står i urtebedet, der pottene med mynte stod i år, er markert med en sirkel av pinner. Usikkert om vi har klart å sette ned løken med rett side opp...

Forvirrede jordbær

2008-09-24T17:47:00.002+02:00

På søndag tok Gloria og Lydia et raus på parsellen. Både Poden og Kålåkerungen var med. Poden skulle egentlig være med å sette løk i jorda, men syntes de så litt skumle ut, og Kålåkerungen sov seg gjennom all lukinga.

Der hvor spiseløken sto i fjor er det nå et blomsterløkbed med masse forskjellig hulter til bulter, også har vi satt ned litt krokus og scilla histen og pisten.

En av jordbærplantene våre har blitt skikkelig forvirret, og byr på massevis av kart. Kanskje vi kan spise ferske jordbær til Halloween? I år ser det ut til å bli mais også, i motsetning til de uferdige, halveis råtnede greiene vi fikk i fjor.

Førstkommende helg planlegger vi å ta høstonna og gjøre alt klart for vinteren. Jordskokkjungelen må vekk, slik at den forhåpenligvis er tynnere til neste år. Vi skal også så endel som kan puttes i jorda om høsten.

Mens vi luker, fikser og sår skal Sagene og Iladalen menighet ha høsttakkefest og gudstjeneste med dåp på Geitmyra. Det begynner klokka elleve, og alle som vil er velkomne.

(det kommer bilder her også, GLoria må bare fnne igjen kabelen for å overføre bilder)

Nye urter og mere squash

2008-09-15T18:47:00.005+02:00

Da var årets familiedag på Geitmyra over, og alle er fornøyde. Det var massevis av folk der i år, og Gloria kjøpte ingefærmynte til parsellen, og sitronbasilikum til vinduskarmen (bilde kommer!) av Grefsen Hageselskap. Poden er innmeldt i Barnas Hageselskap så nå venter vi i spenning på perm og frø fra Frølik og Spira.

Parsellen hadde selvfølgelig produsert et par squash til, som jeg har tenkt å tørke. I siste nummer av Martha Stewart Living (Jada, jeg har kjøpt ett til) var det nemlig en oppskrift som skulle ha tørket squash. Disse var kjøpt i butikken, men det må da gå an å lage selv, tenker jeg. Så til helgen skal jeg skjære squashen i skiver, strø på litt havsalt og pepper, kanskje tørkede urter, og sette det hele på en rist i ovnen på lavest temperatur og ovnsdøra på gløtt. Det kan ta ganske lang tid, så det er greit å ha hele dagen til rådighet.
Tørket squash oppbevarer man i tette krukker, og de kan holde opptil ett år. Sett dem mørkt, tørt og gjerne litt litt kjølig, og bruk dem i gryter og supper utover vinteren.

* Tørkingen gikk skikkelig dårlig. Skivene ble slimete og ekle, så jeg kastet dem. Kanskje de var for tykke? Kanskje det ikke var godt nok med luft i ovnen?

Åpen dag på Geitmyra

2008-09-08T20:31:00.004+02:00

På søndag er det åpen dag på Geitmyra, og det er igjen mulighet for kjerreturer rundt på området, hilse på kaniner og høner, spise kaker, vafler og suppe koktpå bål, lage potettrykk, tusle rundt og titte på parsellene, hilse på blide parselldyrkere, kjøpe friske urter og andre vekster, og generelt ta livet med ro.

Det er gratis inngang, og begynner klokka 12.00. Dere må gjerne hilse på oss også, vi har parsellen med solbleket flamingo på.

Geitmyra ligger på Sagene i Oslo, inngang fra Kierschowsgate og du kan ta buss nr. 20, 37, 54 og 35 til Sagene.

Velkommen!

Martha og meg

2008-09-07T11:47:00.005+02:00

Dette er nesten litt pinlig å innrømme, men Gloria har da altså kjøpt bladet til Martha Stewart, Living. Det som er enda pinligere, er at hun likte det veldig godt.

Augustutgaven bugner av deilige oppskrifter, blant annet en ferskenpai med lavendel til å bake i stekepanna, mini-bjørnebærpaier og masse annet som passer helt perfekt til denne årstiden. Oppskriftene kommer etterhvert som jeg tester dem ut.

I bladet fant jeg også denne linken: Find new ways to cook with the squashes, tomatoes, eggplants, and other crops form your garden, especially if you have more than you think you can use - From garden to table - for an abundance of summer vegetable recipes. With som many clever ideas for those fresh ingredients, you'll be challenged to try them all before seasons's end.

Det er jo helt perfekt for oss som nå har høstet noe sånt som squash nr. 25, og har fryseren fyllt opp med muffins, middagsretter og squash i biter. Hva med sautert squash med mynte? Enda en squashkake, denne gang med pistasjnøtter og fennikefrø? Rutete squashpai? Squashsuppe?

Så Martha, vi er nå venner. Selv om det er litt spooky at jeg får opp hodet hennes i url-feltet når jeg er på siden hennes.

Supersunn grønnkål, men hva gjør man egentlig med den?

2008-08-31T18:24:00.004+02:00

Vi har endel grønnkål, purpurkål (red russian) og en eller annen kål til på parsellen som begynner å vokse seg store og fine. Det som er kjekt med kålen er at den kan bare stå ute i frosten, og så kan man høste når man vil utover vinteren, frem til ca. januar. Men da må man høste hele planter. Man kan også oppbevare den stående i kasser i ca -1 til -2 grader i et par-tre måneder, men det er jo ikke så innmari lett i en byleilighet.

Siden den kan stå ute i frosten så lenge som frem til januar, regner jeg med at man kan fryse bladene direkte også, og ta dem opp litt etter litt utover vinteren. Som den store tilhengeren av soul food som jeg er har jeg nemlig tenkt til å lage southern style greens, kanskje til høsttakkefesten, og til min deilige whiskeymarienerte nyttårskalkun.

I veganerbloggen The Sunny Raw Kitchen fant jeg posten Color your world Green, med noen deilige grønnkålkaker nesten helt nederst - dvs. ikke sånne søte kaker altså, men det amerikanerne kaller patties. Mer som veggieburgere altså.

Man kan også bare koke kålen, og i gamle dager kokte de den skikkelig ihjel, gjerne i 40 minutter, men den blir mye bedre etter 5-8 minutter, slik at den beholder litt av krispheten sin. Eller sautere den i panna i fem minutter.

Det virker som man kan bruke kål i så godt som alle retter man kan bruke spinat i, både i paier, supper, gryter og wok for eksempel. Så tips oss gjerne om gode kåloppskrifter, vi presenterer det vi prøver ut etterhvert.

Eplepai med cheddar-crust og apple turnovers

2008-08-25T14:09:00.008+02:00

Siden eplene på parsellen er modne er det på tide å fylle opp fryseren med enda flere bakevarer. Den fryseren som allerede er full av squash i ymse fasonger og forbindelser. Så her kommer to oppskrifter; en på en pai som bør spises med en gang, og en på apple turnovers som enten kan bakes ferdig og fryses, eller lage fyllet og deigen og fryse hver for seg. Sistnevnte kan være litt lettere hvis man må bruke opp eplene nå, men har dårlig plass i fryseren.

Epler med ost? Høres ikke det litt rart ut, sier du? Joa, men dette er en velprøvd, deilig gammel diner-oppskrift fra USA. Og amerikanerne kan sin eplepai.

Apple Pie with Cheddar Cheese Crust

Cheddarbunn
2 1/2 kopp (6 dl) siktet hvetemel
2 ts sukker
1/4 ts salt
6 ss smør, frosset i biter
3/4 (1,7 dl) kopp margarin (jeg brukte smør her også), frosset i biter
1 (2,4 dl) kopp raspet cheddar, gjerne engelsk, skarp cheddar.
6-8 ss isvann

Bland hvetemel, sukker og salt i en bolle. Ha oppi smørbitene, margarinen og cheddaren og bland det hele i en food processor. Har du ikke food processor kan du bruke to kniver, som du "skjærer" med, hver sin vei. Hold på med dette til blandingen ser ut som grovere, litt klumpete mel, med noen ertestore smørbiter. Hell seks ss med isvann over, og bland sammen med en gaffel. Henger ikke deigen sammen, prøv med 1 til 2 ss til. Kna deigen sammen, del den i to, klapp til to runde, store kaker, kle dem i plast og legg dem i kjøleskapet i minst to timer. Den kan ligge i kjøleskap i opptil tre dager, eller i fryseren i tre måneder.

Dryss mel utover en ren benkeplate og la deigen mykgjøres i romtemperatur i ca 20 minutter. Legg den på melet og dryss litt mel over. Kjevle ut deigen til en stor runding. Den skal være omtrent så stor som en LP-plate, og ganske tynn.

Rull deigen opp på kjevla og over på en kake- eller paiform, gjerne ganske dyp. Press deigen på plass, og la den henge ca en cm over kanten.

Kjevle ut den andre rundingen på et bakepapir, og putt både denne og formen i kjøleskapet mens du lager fyllet og setter ovnen på 190 grader.

Eplefyll:
1 1/2 pund (680 g) Golden Delicious, Fuji eller Cortland-epler (ca 4 medium)
1 pund (450 g) Granny Smith (ca 3 medium)
(jeg aner ikke hva slags epler jeg har, noen er veldig røde og litt melete, og andre litt mindre røde og harde, men de funker allikevel)
1 ss fersk sitronsaft (jeg brukte lime)
2 1/2 ss maisstivelse
1/3 kopp (0,8 dl) vanlig sukker
2/3 kopp (1,6 dl) sammenpresset lysebrunt sukker ( Demerara, ikke sånn klissete mørkebrunt: jeg tror også man kan bruke litt mindre sukkermengde uten at det går nevneverdig utover smaken)
1 ts revet sitronskall (skal du ha dette i, bør sitronen være økologisk, slik at det ikke er masse rart i skallet)
1 ts kanel
1/2 ts revet muskat (jeg brukte litt mindre, jeg er ikke så beigeistret for muskat)
1/2 ts salt
1/4 ts knust nellik
1 ss avkjølt smør, i biter

topping:
1 ss melk, for å glasere skorpa (Jeg hadde ikke, og brukte egg i stedet)
1 ts sukker

Ta ut kjerna, skrell eplene og del dem i båter litt under en cm tykke. legg dem i en bolle, og vend dem i sitronsaften. I en liten bolle, bland maisstivelsen, sukker, brunt sukker, sitronskall, kanel, muskat og knust nellik. Dryss denne blandingen over eplene og bland godt. Bruk en skje og plasser blandingen i paiskallet. Dryss smørbitene over. Flipp lokket (den andre rundingen) over paienog ta vekk bakepapiret. Brett paideiglokket under paideigbunnen langs kanten, og klem dem sammen slik at det blir en litt pen kant. Bruk en skarp kniv, og skjær fem slisser i lokket, ca tre cm lange, slik at dampen slipper ut.
Pensle med melk og dryss sukker over. Stek paien midt i ovnen i en time, eller til skorpa er gylden. La den avkjøle seg, og server gjerne med vaniljeis. Enjoy!

Halvveis i bakingen fant jeg ut at paiformen var på mystisk vis forsvunnet, så jeg måtte bruke en vanlig kakeform i stedet. Så min ble ikke sånn veldig stylet og lekker, mer "rustikk" i grunn. Men veldig god.

Apple turnovers

Dette er sånne amerikanske småpaier som man kan holde i hånda. Deilige, delige!

Paideig:
2 1/2 kopp (6 dl) siktet hvetemel
1/4 ts salt
6 ss usaltet smør (eller vanlig smør, og dropp saltet), frosset i småbiter.
3/4 (1,7 dl) kopp margarin, frosset i småbiter
6-8 ss isvann.

Paideigen lager du nøyaktig på samme måte som over, bare dropp ingrediensene som ikke skal være med.

Eplefyll:
1 1/8 pund (510 gram) granny smith (eller hvilke som helst andre epler).
1 ts sitronsaft
1 ss eplejus (eller eplelikør/eplesprit)
2 ss smør
1 ts revet sitronskall (jeg dropper dette denne gangen, forrige gang syns jeg det ble for sterk sitronsmak)
1/2 kopp (1,2 dl) sammenpakket demerarasukker
1/2 ts kanel
klype salt (eller ikke, hvis det er salt smør)
1/2 ts vaniljeekstrakt (eller vaniljesukker)
2 ts vann

"Lim":
Ett vispet egg

Glasur:
1/2 (1,2 dl) kopp melis
1 ss helmelk

Skrell eplene, ta ut kjerna og skjær i små terninger. Bland dem med sitrnsafta og eplejusen (eplelikøren/eplespriten). I en stor panne, smelt smøret på høy varme, hell oppi epleblandingen og kok i fem minutter mens du rører hele tiden. Eplene skal være myke på utsiden, men fremdeles litt faste inni. Avkjøl helt før du blander det med sitronskallet, sukkeret, kanel, vaniljesukker, vann og evt. salt.

Sett ovnen på 200 grader, og ha to bakebrett klare med bakepapir på.

Del paideigen i to. Del hver del i fem, og kjevle hver del ut til litt mindre enn singelstørrelse/litt større enn en CD. Legg en litt mindre tallerken oppå, og skjær rundt kanten, slik at deigen blir helt rund. Legg den på plata, og gjenta dette med alle 10 bitene. Bruk en skje til å lege like mye eplefyll på hver runding. La det være ca halvannen cm deig rundt fyllet. Ikke legg på for mye fyll, da blir det vanskelig å sette dem sammen. Pensle kanten med egg, brett paideigen i to slik at du får en fyllt halvrnding, og klem kanten sammen med en gaffel. Pensle hele overflaten med egg, og skjær tre slisser med en skarp kniv.

Bak kakene i 20-25 minutter, til fyllet bobler gjennom slissene og deigen er gyllen. La de avkjøle seg på rist mens du lager glasur. Bruk en skje og hell glasur over de varme kakene. Server varme, eller romteperert. Kan oppbevares i kjøleskap i tre dager, og kan også fryses.

Jeg har bare laget fyllet til disse og frosset ned, slik at jeg bake dem ferske utover vinteren.

Rydding og innhøsting

2008-08-24T23:25:00.007+02:00

I dag fikk vi hjelp av familien til litt innhøsting og rydding på parsellen.

Vi tok blant annet inn alle potetene, også senpotetene, siden mesteparten av risene hadde knekt (antakelig på grunn av kraftig regn). Resten av sukkerertene ble høstet inn og stenglene fjernet så gresskarene og squashen kan få bedre plass. I tillegg tok vi knekken på to belgreddikplanter, som var i ferd med å kvele grønnkålen ved siden av. Hadde vi visst hvor store belgreddiker ble, hadde vi ikke planta seks stykker, og ikke satt dem der vi satte dem... Men belgreddikene er i alle fall veldig gode, både rå og stekt. Vi forsøker å sylte noen av dem siden det ble så mange, så kan vi kanskje få noe godt å hive i salaten i vinter også.

Bifftomatene fikk for mye regn på slutten, så de fleste av dem har desverre sprukket opp. Busktomatene er det også mer eller mindre slutt på for i år, men den sorten skal vi nok nesten garantert ha neste år også. Vi må bare finne ut av hva sorten het...

Vi har også sådd kvann i dag, og satt ned en fagerfredløs i utkanten av parsellen, som forhåpentligvis kan fortrenge mer plagsomt ugress neste år.

Nå venter vi på gresskar, mer squash og mais, i tillegg til at vi har masse urter og kål vi kan høste fortløpende. Jordskokken får stå inntil videre, kan kan jo faktisk også høstes til våren.

Mutantgrønnsaker

2008-08-11T14:58:00.004+02:00

Her ser dere de ferdige Audrey-tomatene, og en squash vi hadde glemt å høste. Det gjenstår å se hvor godt de smaker, mulig squashen har blitt litt trevlete av å vokse seg så stor?

Det er massevis av ferdige grønnsaker på parsellen nå, men dagens tur ble litt kort siden regnet høljet ned, og noen ikke var smarte nok til å ta med seg regnjakke og fornuftige sko...

Ugresset vokser også i alt regnet, men det gjør ikke så mye lenger, siden plantene våre er store og kraftige og ikke lar seg overmanne lenger. Om det blir litt mer stabilt vær bør vi nok likevel ta en en liten opprydning.

Squashmuffins

2008-07-31T21:52:00.006+02:00

Siden parsellen virkelig bugner over av squash er Gloria konstant på let etter nye oppskrifter å bruke dem i. Poden ønsket seg squashmuffins, så squashmuffins ble det. Hodeskallesquashmuffins, faktisk.

3 kopper (7 dl) revet squash
2/3 kopp (1,6 dl) smeltet smør (jeg brukte litt smør og litt solsikkeolje)
1 1/3 kopp (3,2 dl) sukker (jeg brukte 1 kopp sukker, og 1/3 kopp lønnesirup)
2 egg, vispet
2 ts vaniljesukker
2 ts baking soda / natron
3 kopper (7 dl) siktet hvetemel
2 ts kanel
1/2 ts muskat (jeg syns dette ble litt mye)
1 kopp (2,4 dl) valnøtter (må ikke)
1 kopp 2,4 dl) rosiner (må ikke)

Varm ovnen til 175 grader. I en stor bolle, bland egg, sukker og vanilje. Bland inn den revne squashen, og så det smeltede smøret. Strø baking sodaen over og bland sammen. I en annen bolle, bland mel, kanel og muskat. Hell det over squashblandingen og rør det sammen. Vend inn hakkede nøtter og rosiner til slutt. Hell i muffinsformer, helt opp til kanten, stek midt i ovnen i 25-30 minutter. Sjekk med en pinne før du tar dem ut. Poden ble megafornøyd.

Neste gang skal jeg prøve med litt revet sitronskall i stedet for muskaten, og kanskje blåbær i stedet for rosiner. Nå skal jeg lete videre etter en muffinsoppskrift uten sukker, noe litt mer lunchaktig.

Tips: når man bruker amerikanske oppskrifter og lurer på hva målene er på norsk kan man f. eks. skrive inn "1 1/3 cups in dl" i google, så får man det opp.

Squish Squash

2008-07-27T23:14:00.004+02:00

Hittil har vi høstet 6 squash, og flere er på vei. Og tenk at jeg trodde alle sammen døde, der de sjokkerte ble flyttet ut i mai.
Vel hjemme har en av squashene blitt til en squashkake, i år byttet jeg ut 100 gram av sukkeret med lønnesirup, og det ble veldig godt. Men å bake squashkake av alle squashene blir litt voldsomt, så da er det kjekt at Pioneerwoman også er invadert av kjempesquash. Hun har en deilig matblogg jeg først fant hos Elisabeth, og kan by på super pasta med squash og hvitvin, og noen andre squashkaker, ikke sånne søte, men sånne små lapper man steker i panna.
Det er ganske morsomt å se at de første squashene vi fikk i fjor, kom i midten av august. Jeg tror vi bare fikk høstet to, tre stykker, så kom frosten omtrent. Det er virkelig deilig at denne sesongen er bedre. Kanskje rekker de to små gresskarkartene å bli ferdige i år også?

Ett blåbær og to bjørnebær

2008-07-13T21:19:00.008+02:00

Det ser ut til å bli bærhøsten vår, hvis vi ser bort i fra jordbæra. I tillegg har belgreddiken fått noen ørsmå belgaktige ting, og Gloria spiste den første sukkererta i dag. Squashen er på vei, en hadde råtnet etter å ha ligget på bakken og tomatene kommer som perler på en snor. Desverre har alt vannet de siste dagene fått dem til å trekke til seg så mye vann at mange har sprukket, men det er endel spiselige for det. Gartneren anbefalte å knipe av de sprukne, fordi sårflaten lett får sopp. Det ser ut som de små svarte billene som spiser toppen av bondebøndene liker toppen av belgreddiken også. Belgreddiken er for øvrig ganske artig, den har gule blomsterknopper, og noen lilla og noen hvite blomster. De første blomkarseblomstene har også dukket opp, nydelige knalloransje og gule.

Skikk og bruk for parsellbesøkende

2008-07-13T18:28:00.003+02:00

Vi parselldyrkere syns det er veldig hyggelig med besøk, både av kjente og ukjente. Men etter å ha fått spede stokkrosespirer tråkket ned i dag vil jeg gjerne komme med noen tips.

Er det folk på parsellen, spør før du går på den. De aller fleste parselldyrkere syns det er helt greit at du titter på hva de dyrker, til og med på nært hold, men vi setter pris på at du spør før du tråkker inn.
Er det ingen tilstede og du absolutt må inn på parsellen, tråkk bare der du er helt bombesikker på at det ikke er plantet noe, eller titt på avstand. Ikke alle har strømlinjeformede parseller med symmetriske bed, så det kan hende det er sådd noe et sted man ikke trodde det var et bed.
Ikke plukk noe. De som har parseller dyrker hovedsaklig for sin egen del og selv om du tror du er den eneste som tar en smaksprøve, så minker det fort hvis alle tenker slik.
Ikke pill på plantene. Mange planter, særlig spirer, tåler ofte mindre enn man tror og kan lett dø hvis man piller borti dem, selv om det er forsiktig.
Har du lyst på frø eller avleggere, spør først. De aller fleste parselleiere syns det er hyggelig å dele, men spør om lov.
Har du med hund, ha den i bånd. Det er leit å få parsellen tråkket ned av en vilter, leken hund. Samme hvor søt den er.
Ikke lån redskap, benker eller annet fra parsellene. Det er ikke gøy å komme på parsellen også har noen flyttet den tunge benken, eller lånt med seg noe og ikke satt det tilbake.

Ellers er det bare å snakke til oss, vi er stolte av parsellen vår, plantene våre og deler gjerne tips og slår gjerne av en prat.

Velkommen!

Diverse rettelser av misforståelser og feilinformasjon

2008-07-13T13:02:00.006+02:00

Til tross for at vi har ekspertkonsulent i Gartneren er vi ingen eksperter selv, verken på planter eller latin. Av og til misforstår vi råd fra Garteren også. Som for eksempel at bøttene på tomatene beskytter mot tørråte fra potetene. Stor misforståelse. Tørråte sprer seg visst gjennom lufta, og da hjelper jo ikke bøtta stort. Men holde på fuktigheten gjør de, og det beskytter mot griffelråte.

Latin er heller ikke enkelt, så når Gloria skulle finne ut om belgreddik søkte hun på det latinske navnet - hun tenkte nemlig det var lurt for å unngå språkproblematikk. Lite visste vel jeg at det latinske navnet som sto på posen var navnet på alle reddiker i hele verden! Så det som sto om belgreddik i denne posten er egentlig derfor bare tull. Jeg lover nå å pugge forskjeller på arter og familier og hierarkier og alt det der. Scouts honor.

Fra sløvt hengekøyeliv til nedblåste bondebønner

2008-07-06T15:18:00.004+02:00

På fredag sløvet Gloria og poden i den nye hengekøya, Lydia på benken og vi trodde nesten ikke på Rittmesteren som påsto at det kom til å komme uanstendige mengder regn i løpet av helgen. På lørdag var Poden, Barbapappa og Gloria i Østfold og koste seg med bading, båtliv, grilling på verandaen og steinplukking i vannkanten. Vel tilbake til Oslo på kvelden så vi at Rittmesteren hadde hatt rett. Vi ble møtt av de største vanndammene vi noensinne hadde sett, nedblåste greiner og nettaviser som kunne melde om branner, lynnedslag, nedblåste trær, brudd i tog-, t-bane-, strøm- og mobilnett.

Jeg var litt bekymret for om tomatene hadde tålt uværet og stakk derfor på parsellen i dag for inspeksjon og pene steiner til urtebedet. Tomatene hadde det helt brillefint, men et par mais har knekt, stokkene de har lent seg på var revet opp og flere av bondebønnene og potetplantene har brukket. Det beddet står nemlig innunder et tre og plantene har sannsynligvis blitt pisket ned.

Jeg har derfor drevet litt forsiktig livredding og knytt bondebønnene opp slik at de kan lene seg på hverandre, inntil vi får skaffet dem noen pinner. Urtebeddet har fått en pen kant av fine steiner (alle er lavasteiner i følge Poden), og vi har fått kålplanter, vannpepper og anisisop av Gartneren. Vannpepperen liker det mørkt og fuktig, så den kan nok trives i hjørnet hvor vi ikke får til noe annet.

Bondebønner og bladlus

2008-07-03T20:23:00.004+02:00

Noen av bondebønnene våre har fått uønsket besøk av bladlus. Av de mer drevne parsellnaboene har vi fått råd om å fjerne toppskuddene når belgene har kommet på plass, siden det er toppskuddene bladlusene liker best. Uten toppskudd på plantene stikker visstnok bladlusa til en bedre restaurant.

Fikk en uventet bonus fra Jamie Oliver på TVen nettopp. Dagens program hadde fokus på erter og bondebønner, og det viser seg at bondebønneskuddene kan spises rå. I følge den lespende kokken skal de være kjempegode i salat. Hipt er det tydeligvis også.

Så i morgen kan vi gjøre et forsøk på å kvitte oss med bladlus, i tillegg til å sprite opp middagssalaten.

Blomstrende belgreddik

2008-07-02T17:15:00.008+02:00

En av belgreddikene har nå begynt å skyte skudd og blomstre, og etter blomstene skal det komme belger som man kan woke eller spise som snacks.

Dette er en spesiell type reddik som dyrkes for belgene, ikke for rota. Jeg tror de er av typen "Raphanus sativus L. 'Münchner Bier'", men er ikke hundre prosent sikker. Münchner Bier er i alle fall den eneste belgreddiken jeg finner i katalogen til Impecta* som vi bestilte frøene fra. Gloria eller Gartneren har kanskje frøposen et sted?

*Impecta har implementert hjemmesidene sine på en måte som var populær for omtrent ti år siden, som gjør at det ikke går an å linke til den aktuelle artikkelen. Gå inn på Impectas hjemmeside, finn fram til Grönsaker, Rädisa og videre til Münchener Bier.

Squashen kommer!

2008-06-30T23:41:00.006+02:00

I fjor regnet nesten all squashen (og alle gresskarene) vekk, de råtnet rett og slett før de var modne. I år har vi forhåpninger om bedre avling. Fortsatt litt uklart om enkelte av plantene er squash eller gresskar, men de fleste ser ut til å være squashplanter.

Polineringen har i alle fall gått som den skulle uten hjelp, noen små squasher har begynt å vokse fram, så satser vi på å ha noe å hive på grillen om noen uker.

Johannesurt, sommersar og japansk bladmynte

2008-06-30T22:54:00.012+02:00

Vi lovte en nærmere titt på urtebedet, her er tre vekster vi foreløpig ikke har fått smakt på selv, siden de foreløpig bare er unge og lovende.

Johannesurt (Hypericum perforatum) Flerårig urt som blir 30-50 cm høy. Disse spirene er omtrent fem uker gamle, og er plantet ut i dag. Når den vokser til skal den få sitronduftende, gule blomster, som vi håper vi kan bruke til å lage snaps (som Ulf Lundell...), i tillegg skal små blader kunne brukes i salat. Johannesurten vokser også vilt, og er bruk som naturmedisin mot depresjoner og som fargemiddel. Bruken som medisinplante er omdiskutert, både i forhold til om den har noen reell virkning, og hva bivirkningene er.

Sommersar (Satureja hortensia), kalles også bønneurt siden den hjelper fordøyelsen med å bearbeide bønner, og dessuten skal sette god smak på bønneretter, i tillegg til fisk, sopp og kjøtt. Et annet navn er fattigmannspepper. Den skal ha en sterk smak, så vi har fått tips om å vente med pepperet til etter at saren er tilsatt retten, ellers kan det fort bli for sterkt. Vintersar (Satureja montana) er en fetter, som visstnok har enda sterkere smak.

Japansk bladmynte (Perilla frutescens crispa) kalles også purpurnesle, og bør visstnok spises fersk. Den kan blant annet brukes i salater. Om den tørkes mister den smaken fort. Er ettårig, men "aggresivt selvsående", som de fleste mynter, derfor bor vår bladmynte i potter. Det finnes et uttall varianter av perilla frutescens, denne kalles Shiso Red.

(Den tilsynelatende tomme potta på bildet har vi forsøkt å så anisisop i. Den har vi ikke fått til å spire hverken ute eller inne så langt.)

Urtebedet

2008-06-26T08:43:00.009+02:00

Her er et kart over urtebedet vårt, bilder kommer etter hvert.

Fargeforklaring
Mørkest grønn: Flerårige og toårige urter
Mellomgrønn: Teknisk sett flereårige urter, som muligens overlever en Oslo-vinter med hjelp av tildekking, flaks og global oppvarming. Rosmarinen er vel den mest tvilsomme her.
Lysest grønn: Ettårige urter

Persillen er merket som ettårig, selv om den er toårig, siden andreårsplanten visstnok bare går rett i blomst og ikke er til særlig nytte. På den annen side kan det hende at den selvsår seg, så det er vel store muligheter for at det blir persille samme sted neste år.

Om vi er spesielt glad i oregano? Det stod masse oregano på dette feltet fra før, og vi var nok ikke harde nok når vi tynnet ut. Neste år kan det hende at noe av den skal vike for noe annet, men foreløpig er det jo ledig plass i bedet.

Reinfannen ble først forsøkt utrydda, men siden Lydia fant ut at man kunne lage lusemiddel til bruk på blant annet bondebønner av den har spirene som har dukket opp igjen i etterkant fått stå i fred. Om den kommer skikkelig tilbake veit vi ikke, og ikke er vi 100% sikre på at det faktisk er reinfann som står der heller... Gloria synes reinfann er ganske stygt, mens Lydia synes den ser helt OK ut.

Forglemmegei er vel strengt tatt ikke å regne som en urt, men vi syntes den passa bra der den står...

Johannesurt er under spiring innendørs, og vi skal forsøke å så kvann til høsten. En annen kandidat til neste år er valurt, siden man kan lage gjødning av den. Derfor de ledige plassene lengst til høyre.

Nesten ferdigplantet

2008-06-26T08:18:00.003+02:00

Vi nærmer oss juli, og det meste som skal sås og plantes er nå på plass. Selvfølgelig med en del endringer i forhold til det vi så for oss i vår.

Blomkål, hvitkål, fennikel og ringblomster har sviktet oss totalt, belgreddikene spirte bare på (nøyaktig!) halve bedet.

Dermed har det blitt ettersådd med salat og "vanlige" reddiker, og vi har satt ut noen små mangold-planter vi har fått fra en nabo.

Gulrotbedet og pastinakkbedet står som før, men pastinakker har vi bare sett tre av, og av gulerøttene var det bare fire som spirte på første forsøk. Førstnevnte skal sås om våren, og er for sent å etterså (i tillegg til at vi tror frøene ikke var helt gode), gulrøttene er ettersådd så vi satser på at det dukker opp flere. Mulig de tre pastinakkene våre får selskap av noe salat eller lignende. Det samme gjelder de to ensomme ringblomstene som (vi tror...) har tittet opp.

I tillegg kan det hende at vi supplerer grønnkålen med purpurkålplanter vi får.

Neste år skal definitivt gulrøttene sås inne i melkekartonger eller lignende. Merkelig at noe som regnes som latterlig lett å få til skal være så vanskelig for oss... (Eller egentlig ikke så merkelig, vi har vært alt for dårlige til å luke, så de andre spirene har vel blitt kvalt).

Nederst i høyre hjørne står en ensom squash, som ble satt der fordi det var for lite plass i squashbedet. Den ser nå ut som om den er døden nær, men her er det ikke sikkert at vi bryr oss med å plante noe annet i år.

Nok en gang har kamera blitt lagt igjen hjemme, så fortsatt dårlig med bilder... Satser på å få ut noen i løpet av helga.

Mutant-tomat og forsvunne kålplanter

2008-06-21T23:00:00.005+02:00

Den siste uka har Lydia og Gloria luket som gale. Vi trodde nemlig det skulle være omvisning på parsellene denne helgen, på villblomstenes dag, med spesielt fokus på ugress. I redsel for å bli plukket ut som ugress-prakteksempel har vi luket og luket, og til og med gravet opp stiene for å fjerne ugresset der. Og så fant vi ut at omvisningen var forrige helg. Så kanskje vi var praktugresseksempel allikevel.

Vi blir ikke venner med kålen. Vi har prøvd å så ute, så inne og flytte ut, og nå har vi sådd ute igjen, i et siste forsøk. Lydia stappet to frø i hvert hull,og når vi så at begge kom opp, nappet vi vekk den ene spiren. Fryktelig dumt. For nå er tre av de gjenværende spirene borte. *poff*. tydeligvis spist av noe nedi jorda, siden vi har duk over.

Men busktomatene er hvertfall gode. I dag rakk Gloria å ta bilder før hun stappet alle de modne i munnen og mumset i vei også. Bifftomatene er også underveis, men de ser ut som tomatverdenes Frankensteinmonster. Og litt som Audrey.

Vi prøver igjen...

2008-06-12T16:45:00.005+02:00

Med en Gloria som holder på å avslutte tre års studier, og en Lydia som snart skal produksjonssette et nytt menneske har det blitt så som så med stell av parsell de siste ukene. Ugresset har nok fått tatt over litt for mye i noen av bedene våre.

I dag luket Lydia fram de fire gulerøttene som hadde klart å spire og ikke var kvalt av ugress, og sådde nye gulrøtter mellom dem.

Pastinakken har vi fortsatt ikke sett noe til, i følge onde rykter er det ingen som har fått pastinakkfrøene fra Økologisk Hagelag til å spire i år. Fenikkel og ringblomstbedet er også triste saker.

Løsningen blir at vi setter ut grønnkål og purpurkål som Gartneren har på lur i disse bedene, og evt. sår salat i det siste.

I de to tidligere kål og blomkålbedene bor det nå to squash Lydia fikk i bursdagspresang forrige helg. Squashene og gresskarene vi sådde inne ser stort sett ut til å overleve, etter en røff start. Men de er fortsatt ganske små og puslete.

En annen bursdagspresang var en fin benk som nå står under et ene epletreet, så vi har et sted å drikke te mellom arbeidsøktene.

Men i grønnkålbedet spirer det faktisk! Vi får håpe på at spirene trives bedre utendørs enn de har gjort i Lydias vinduskarm.

Ikke så fryktelig mye spennende å ta bilde av nå, kanskje med unntak av de første tomatene som er modne, men de har Lydia allerede spist opp...

Ruccola har vi også i store mengder, og har ettersådd mer.

Huskeliste: Så stokkroser og evt. andre blomster.

En sykkelvogn til parsell

2008-05-30T21:33:00.011+02:00

Onsdag lastet Gloria sykkelvognen full med to digre busktomater, syv squash- og gresskarplanter, grillmat og pledd og trasket mot parsellen. Der møtte hun Lydia som hadde med fire vanlige tomater, haugevis med tagetes og bøtter til tomatene.

Tomatene blir plantet i bøtter slik at de skal holde på fuktigheten og ikke bli infisert med mulig tørråtesmitte fra potetene*. Bøttene har fått 2 cm bredde slisser fra 10 cm opp og til 5 cm under slik at det ikke blir stående vann i bunnen. Garteren hadde tipset oss om å bruke brødkniv, men etter å ha herpet en brødkniv og en saks ga Lydia opp og drillet hull i stedet. Mellom hullene klippet Barbapappa med en plantesaks,og det funket fint.

Alt kom i jorda og tomatene ser ut til å ha taklet utelivet greit. Squash- og gresskarplantene ser desto mer sjokkerte ut, men så vidt vi husker så de slik ut i fjor også, så vi krysser fingrene.

I dag så vi endelig de første potet- og bondebønnespirene også. Ruccolaen vokser og gror, selv om det kanskje kan være jordlopper som gnafser på dem. Vi fikk tips om å holde jorda rundt dem fuktige, det liker visstnok ikke jordlopper. Kålen ser vi ikke noe til, men Lydia har noen i bakhånd inne. Funker ikke det, kjøper vi noe plukksalat i stedet.

Pastinakken lar vente på seg, tror vi. Vi husker selvsagt ikke hvordan den ser ut, og tør ikke luke annet enn tistel i det beddet. Fem usle gulrøtter har muligens tittet opp, så til neste år sår vi det inne.
Gloria har også løst mysteriet med hva det egentlig er de tyrkiske damene plukker. Dette er noe vi har lurt veldig på. Over hele parsellen går det tyrkiske damer og plukker noe vi har trodd bare er ugress, men det viser seg at de bruker bladene til å lage dolma, siden vinblad ikke akkurat er supervanlig her i landet. Gloria tenker å prøve dette, siden dolma er noe av det beste som fins. Men vi vet fremdeles ikke hva planten heter, kanskje noen av dere vet?

* Tørråtesmitte er luftbåren, så her tok vi helt feil. Men holde bedre på fuktigheten gjør bøttene.

Vårtreff i Botanisk Hage

2008-05-22T19:37:00.002+02:00

Fikk OBOS-bladet i dag, og der var det tips om et arrangement i Botanisk Hage 1. juni. Botanisk Hages venner arrangerer vårtreff, og selger planter de har dyrket fram i drivhusene i hagen. Det blir også omvisninger og kafe.

Vet ikke om jeg får tid til dette selv, men tenkte det kunne være et godt tips til de som er plantenerder nok til å lese denne bloggen...

Papirpotter, johannesurt og mere kål

2008-05-22T18:03:00.004+02:00

For noen innlegg tilbake fortalte jeg at vi hadde fått tips om en genial frøkatalog, fra Runåbergs Fröer i Sverige. Vi bestilte katalogen, sammen med noen frø, og den lett geniale avispapirpottemakeren dere ser bilde av til venstre.

Runåbergs har et spennende utvalg av stort sett økologiske frø, og er spesielt gode på urter. Lydia bestilte Johannesurt og kvann, og har sådd førstnevnte inne så mannen hennes kan drikke sitt brennevin "med välbehag, till sill og hembakt vört", det har han nemlig drømt om lenge. Men verken katalogen eller google kunne hjelpe til med råd om hvordan urten skulle sås, Lydia har forsøkt seg med grunn såing i såjord i de tidligere nevnte avispapirpottene.

Kvann skal sås om høsten viser det seg, og katalogen hadde også mange andre tips om hva som kan sås på sensommeren og på høsten. Det skal vi nok komme tilbake til.

Tredje forsøk på å så kål og blomkål er også i gang, og har begynt å spire. Første forsøk (inne) døde av uvisse grunner, andre forsøk (ute) spirte aldri, så nå prøver vi igjen. De har begynt å spire, men om disse også dør gir jeg opp kål for godt. Grønnkålen ser imidlertid ut til å vokse bra.

Forvirret blåbær

2008-05-21T21:36:00.004+02:00

Gloria stakk innom parsellen i dag, for å plante to bjørnebærbusker hun rasket med seg fra Plantasjen. Vi fortsetter den amerikanske linjen, dette er nemlig Oregon Thornless. Det kan hende de er plantet litt for nærme ripsen, men det skal nok gå rimelig greit å flytte den. Potta hadde noen rimelig snodige instruksjoner, som i tillegg var på tysk. Slik jeg tolker dem tåler Oregon Thornless både sol og ikke sol og enten så vokser den 20-30 cm oppover i året, eller så er det så høy den blir. Også er den kanskje beskjæringsvennlig? Må beskjæres? Kan beskjæres? Gloria hadde fransk på skolen (uten at hun skal påstå at hun ville skjønt mer av franske instruksjoner).

Lydia har visstnok funnet ut at de blåbærbuskene vi har kjøpt er de som går dårligst her til lands, og i dag hadde bladene blitt helt røde. Kanskje den trodde det kalde været på 17. mai var høsten?

Ellers står alt bra til. Ruccolaen vokser i vei, pastinakk, gulrøtter, potet og bondebønner har vi ikke sett noe til. Eller, det kan hende vi har sett noe til pastinakken, men vi husker ikke hvordan den ser ut, og tør ikke luke. I fjor luket vi nemlig bort endel.

Jordskokk ser det ut til at vi får nok av, der vokser det tett i tett. Vi må finne ut om vi kan spise de vi luker vekk nå, eller om vi må vente til de er større og har blomstret.

Hjelp! Squashen (eller gresskarene) vokser for fort!

2008-05-13T14:49:00.005+02:00

Nå har den nemlig fått massevis av blomsterknupper. Betyr det at den må ut fort slik at biene kan svosje støv fra en blomst til en annen? Får man squash (eller gresskar, jeg ser ikke forskjell på plantene ennå) uten bier eller andre bevingede som fluffer med seg pollen? Hva om de fryser ihjel ute!

Mer info:
På frøposene står det forkultivering i april/mai på gresskarene, og 3-4 uker før utplanting etter frost på squashene. Gloria og Poden sådde inne for en måneds tid siden. Det var kanskje litt tidlig.

I Skolehagehåndboka så settes de ut i uke 23-24, men de sås først i uke 18-20, og vi er i uke 20 nå. Plantasjen mener utplanting i mai er en fin ting og Hageselskapet sier såing i månedsskiftet april/mai og utplanting når faren for nattefrost er over, dvs begynnelsen av juni.

Lydia foreslår at vi tar med en plante på torsdag, setter den ut og ser om den overlever. Om den fortsatt lever på søndag og langtidsvarselen ser greit ut, kan vi eventuelt sette ut resten i neste uke kanskje.

Nybrottsarbeid, blomkarse, sukkererter

2008-05-12T12:11:00.009+02:00

Vi var litt bekymra for om vi tok oss til rette på naboens område da vi satte ned jordbæra våre, men den frykten var ganske ubegrunna. I dag kom naboen bort og fortalte at vi hadde brukt ca. en meter for lite.

Den østre (?) ytterkanten av parsellen vår var dekt av langt, fint gress, men innimellom fant vi små skatter i form av (mark?)jordbær, gressløk og forglemmegei. Gresset er (stort sett) gravd opp og trilla på komposten, de hyggelige plantene har vi flytta på til passende steder.

Gloria og Lydia var ikke helt enige om forglemmegei var et ugress eller ikke. Lydia mener at noe så fint ikke kan kalles ugress, samme hvor mye det sprer seg.

Så mye plass byr jo på uante muligheter. Urtebedet blir i alle fall større nå, og Lydia ønsker seg noen større urter som løpstikke og kvann. En ripsbusk skal det også bli plass til. Litt av plassen blir også satt av til de nye jordbærene. Vi får se hvor mange av dem som overlevde flyttingen, de så litt pjuske ut da vi satte dem ned.

I dag fikk vi også sådd blomkarse (rundt der tomatene skal stå) og sukkererter. Både tomater, gresskar, squash og mais skal få bo inne noen uker til - vi lar oss ikke lure av luresommeren. Belgreddiken har titta opp av jorda.

Blåbærbuskene

2008-05-12T11:46:00.011+02:00

Vi holder nesten på å utvikle en amerikansk temapark i det ene hjørnet av parsellen, med blåbær, mais og jordskokk.

Her ser dere våre mikroskopiske blåbærbusker, det blir nok Marka som må sørge for innholdet til paien i høst også. Skal vi tro på Smaaland (og det gjør vi jo gjerne), så blir det først bær neste år.

Vaccinum corymbosum (Highbush Blueberry) blir 70-90 cm høy, og er altså blåbær av den nordamerikanske sorten. Bærene er (som alt fra Amerika...) større enn de europeiske, men smaker ikke like søtt...

Siden disse buskene trives i åpent landskap, driver man i USA kommersiell dyrking av blåbær på farmer. Lydia har vært på en liten blåbærfarm en gang, og nøt også nylig en flaske blåbærvin som mamman hennes hadde med fra Maine. Det smakte faktisk ganske så mye mer raffinert enn man skulle tro. Mens vår busk er den offisielle frukten for staten New Jersey er det fetteren Lowbush Blueberry (Vaccinium angustifolium) som er den offisielle frukten i Maine, og som dyrkes mest der.

Buskene var bestilte vi på postordre fra Zimtrade, noe som gikk overraskende bra. Plantene var veldig smart pakket inn, og hadde ikke tatt skade av veien fra Vestlandet og et par dager venting på postkontoret.

Mer info om amerikanske blåbær på Wikipedia

Koriander, ruccola, fennikel, løk, poteter, bondebønner og blomkål

2008-05-08T22:30:00.010+02:00

...er det vi har sådd og plantet ut i dag. De pjuskete blomkålspirene vi dyrket inne har vi satt mellom radene vi har sådd ute, så ser vi hva som klarer seg best og tynner vekk resten.

Gloria gikk amok og gravde opp mesteparten av innholdet i urtebedet. Nå er det bare oreganoen som står igjen av det som var der fra før, i tillegg har vi plantet ut bladpersille og timian og sådd gressløk og koreander. Anisisop, bladmynte, vannpepper kommer seinere. Muligens også johannesurt og kvann om vi får frø i posten fra Sverige.

Grønnkål ble sådd inne i dag, etter råd fra Gartneren (selv om de nok burde vært sådd tidligere).

Plan for søndag: Så sukkererter og blomkarse og begynne å gjøre klart for tomater, mais, squash og gresskar. Kanskje også så noen flere solsikker, for eksempel i kanten av jordskokkbedet.

Ingen bilder i dag. Kamera var med, men uten batteri :(

Identifiseringshjelp og kunsten å samplante potet og bondebønne

2008-05-07T19:45:00.006+02:00

I dag har Gloria vært på parsellen og fikset potetbeddet. Det er gravet, ristet, vendt og gjødslet. Til og med litt av rota til det nærmeste epletreet er borte, men det var ikke med vilje, altså. Men den var nå der, og Gloria dro, og bums så satt hun på rumpa med en diger rot i hånden. Som ikke var en tistel og heller ikke en løvetann.
Grundig innføring i hvordan man samplanter potet og bondebønne har vi også fått. I fjor kjøpte Gloria nemlig bondebønner av Oslo og omegn økologiske hagebrukslag, og disse er visstnok geniale å plante med poteter, fordi røttene deres holder på nitrogen i jorda. Og det er en god ting. Gloria og Lydia har lurt litt på hvordan samplantingen skulle foregå, skulle bondebøndene kanskje stå mellom potetrekkene, men hvordan får man da hyppet potetene?

Dette er løsningen: Poteter skal settes med en lang fots mellomrom. For hver tredje potet settes to bondebønner. De trenger bare plassen til en potet altså, ikke en fot mellom. Neste rekke forskyver man litt, slik at bondebønnene danner et diagonalt mønster. Voila! Både estetisk og smart utnyttelse av de nitrogenholdene røttene.

I det ene hjørnet av parsellen vokser det endel greier vi ikke er helt sikre på hva er og vi trenger deres hjelp til å identifisere plantene.

Plante nr 1 trodde vi kunne være oregano, men nå lurer Gloria på om det er mynte. Finnes det noe som smaker en blanding av oregano og mynte? Eventuelt lukter oregano og smaker mynte? Det gjør nemlig denne. Eller så er det Glorias nese som ikke helt funker som den skal.

Plante nr 2 er visst noe fryktelig ugress som tvinger bort alt rundt seg, men hva heter den? Er den pen? Nyttig? Eller må den bare bort?

Plante nr 3 lurer noen på om kan være valmuer, kan det stemme?

Og hva er plante nr 4? Den vokser ved jordskokken (hvordan ser egentlig jordskokkplanter ut, sånn med en gang de kommer opp av jorda?).

Her er plante nr 5, som vi heller ikke vet hva er. Likner litt på plante nr 2, men er lavere og tettere.

Mynten vi har masse av bør forresten i potter, slik at den ikke sprer seg enda mer.

Parsellplan nummer fem

2008-05-06T22:35:00.003+02:00

Justert i forhold til hvordan vi tror det blir til slutt. Så langt er jordskokk, urter, jordbær, rabarbra, hvitløk, pastinakk, gulrot, ringblomst, blomkål, hvitkål, belgreddik og solsikke på plass.

Dugnad og litt mer utplanting

2008-05-06T22:08:00.006+02:00

I dag var det dugnad på Geitmyra, og utdeling av parseller til nye parsellanter. Det kom ca 40 på dugnaden, så det ble gjort et godt stykke arbeid. Hyggelig var det også, som vanlig.

På dugnaden fikk vi også kjøpt settepoteter og -løk. Kepa-, sjalott- og rødløk, tidligpoteten Aksel og treigpoteten Kerrs Pink. De skal vi prøve å få i jorda i løpet av de neste par dagene. Tidligpotetnene skal da være klare i juli/august i følge Tore Skolehagerektor. Gloria skal sjekke med økologene hvordan man reint praktisk planter bondebønnene mellom potetradene - vi vil jo helst ikke hyppe opp bønnene.

Det spirer ringblomster, hvitløk og muligens gulerøtter - ikke så greit å se det siste ennå, siden spirene er veldig små.

Før dugnaden planta vi ut bladpersille og timian i urtebedet, og sådde gressløk. Vi begynte også å klargjøre potetbedet.

Guri lånte oss en spennende frøkatalog som vi kommer tilbake til. Den var full av faktainformasjon, og vi fant blant annet ut at bondebønner ikke bør stå sammen med løkplanter. Siden det blir noen poteter og en sti mellom bønnene og løken tror vi det er greit.

Grønnkål bør sås inne, så det må vi også få gjort i løpet av uka. Ruccola, blomkarse, koriander og sukkererter kan sås ute nå, hvis vi får tid ordner vi det også.

Litt flere ting i jorda

2008-04-30T20:20:00.003+02:00

Vi sådde hvitkål, blomkål og belgreddik i dag. De to førstnevnte forsøkte Lydia å så inne, men de døde etter noen uker av uviss grunn. Sistnevnte er årets lykkeposeplante, vi er fortsatt ikke helt sikre på hvilken del som faktisk skal spises, og hvordan de eventuelt smaker.

Tore Skolehagerektor ba oss om å komme tilbake på tirsdag for å kjøpe settepoteter og løk, så da gjør vi det. Da er det også dugnad i parsellhagelaget. Vi satte ned hvitløksfedd hele veien rundt kanten av løkbeddet så lenge.

Mammadugnad

2008-04-28T21:46:00.004+02:00

Siden Lydia dyrker en baby i magen sin og det kunne være godt med litt hjelp kalte vi inn til dugnad. Det ble en skikkelig mammadugnad. Glorias mor, Gartneren kom, Lydias mamma kom, Glorias stemamma kom, i tillegg til søstre, barn, venninner og menn. Vi fikk gravd vekk en uautorisert komposthaug, silt jorda og spredd den rundt på parsellen. Poden sådde ett solsikkefrø og lagde en diger "spøkelseshusbergogdalbane" i en jordhaug. Markene ble telt av ivrige små barn (vi har ca 64 stykker pr. 4 kvadratmeter) og der komposthaugen var sådde vi engblanding. Potet/bønne- kål- og løkbedd er klare for såing og setting. Det skal vi prøve å få til i løpet av uka.

Tusen takk til alle som hjalp til, både med parsellarbeid, grilling og lek.

Plast, ringblomster, flere gressrøtter og nok en parsellskisse

2008-04-26T19:34:00.006+02:00

En liten innsats i dag også, siden værmeldingene for søndag så litt tvilsomme ut. Siden jordbæra står på et område der det var veldig mye gress tidligere har jeg lagt svart plast rundt dem, så vi forhåpentligvis klarer å begrense ugresset i jorbærbedet. Pastinakken og gulrøttene har fått duk over seg.

Grov også litt mer, et halvferdig bed til kål og blomkål (som vi sår i morra?) og et helferdig bed med ringblomster. En halv trillebår til med gress- og løvetannrøtter ble kjørt på komposten. Tror vi er ferdige med det verste området nå (bortsett fra en liten flik i grensen av parsellen vi skal grave opp for å rette opp kanten).

Det ligger en uautorisert komposthaug ved siden av parsellen, som vi har tenkt å få kjørt vekk i morgen. Kjøpte derfor en pose med blandede flerårige blomsterfrø ("Engblanding") som vi kan så der det nå blir en bar flekk. Kjøpte også en pose til med blandede ettårige blomsterfrø som jeg tenkte vi kunne så litt her og der.

Jeg fikk også kjøpt meg svartrøde stokkrosefrø, men det er antakelig for seint på året til at de vil blomstre i år (burde ha vært sådd inne i februar/mars). Vi finner et passende sted å så dem rett ut, og venter tålmodig på neste sommer. Det er jo fordelen med å ha en staudeparsell :)

Dagens skisse er oppdatert etter hvordan terrenget ser ut så langt.

I morgen får vi gjøre et forsøk på å ta noen bilder, ikke bare ta med kamera...

En helt ny verden

2008-04-25T21:47:00.004+02:00

I dag har Lydia og Gloria gravd på den nye parsellen for første gang. Det er virkelig en helt ny verden. Der den forrige var våt, kald, hard og gjørmete er denne lys, lett og har helt nydelig jord. Vi er ikke lenger i myr-hjørnet av Geitmyra!

Vi har begynt forsiktig. Lydia har flyttet jordbæra og rabarbraen dit den skal stå (de har overvintret på denne parsellen), og rabarbraen ser allerede bedre ut enn den noensinne gjorde i fjor.
Vi har også laget to bed, et til to rader med pastinakk, og et til tre rader gulrot. Gloria gravde opp selve "moderskipet" til løvetannene (løvetennene?), monster-rota over alle røtter. Den var diger, og satt langt nedi bakken, så langt ned at Gloria faktisk ramlet oppi hullet hun hadde gravd. Nesten, i allefall.

Vi har forresten vært veldig smarte, og sådd pastinakken veldig, veldig tett, og spandert på oss sånne gultøtter på bånd. Da greier vi kanskje å se at det som kommer opp av jorda er det vi vil ha der, og ikke luker det vekk, slik vi gjorde i fjor.

Neste runde blir på søndag, da har vi kalt inn forsterkninger, og satser på å få satt poteter og annet snacks.

Tredje parsellskisse

2008-04-23T17:29:00.004+02:00

Nå har vi titta på den nye parsellen, og fått hjelp av forrige eier til å sette navn på noen av de flerårige plantene som stod der. Det står jordskokk i det ene hjørnet, og det gjør det visstnok om vi vil det eller ei. Vi synes det høres ut som en spennende plante, så vi gjør ingen forsøk på å utrydde den. Det står også diverse flerårige urter på et felt.

Den forrige skissa mangla visst løk og hvitløk, så de har fått plass igjen nå. Det har også blåbærbuskene vi har bestemt oss for å kjøpe inn.

Kål og blomkålspirene hos Lydia er ganske molefonkne om dagen, Gartneren mener de kanskje har fått for mye gjødsel. De skal i alle fall ikke få mer nå. Om de ikke kommer seg igjen får det bli frilandssåing av kålplantene.

Ville tomater og andre buskvekster

2008-04-20T08:47:00.007+02:00

Glorias mor Gartneren kom på besøk i går, med masse artige frø; belgreddik, anisisop, grønnkål "red russian" og kinesisk bladmynte. Villtomaten og vannpepperen får vi som ferdige planter. Her er et bilde av villtomaten tatt 1. april. Den er foreløpig på ferie på skolen på Valle og skal bli der til den er stor og sterk og tåler å stå på parsellen.
Gartneren forteller også om hvordan hun pleier å plante vanlig tomat:

Eg planter dei opp i 10 liters plastbøtter (med drenshol i botn og oppover sidene). Såpass må til for å sikre at dei ikkje tørker ut når dei begynner å bli store. Tørker dei for mye kastar dei kart og blomstrar nemlig. Med litt svakare tørke får tomatane "griffelråte". Det er cellekolaps i enden av tomaten pga for lite kalsium. For kalsium fraktas rundt med vatnet, sø.

Det høres i grunn ut som det som skjedde med våre tomater i fjor, til tross for alt regnet. *

Jeg har lett etter litt info om de ulike plantene, og det eneste treffet jeg fikk på belgreddik var vår egen blogg, haha! Etter et søk på det latinske navnet, raphanus sativus l, fant jeg litt mer. Det som er snodig er at ingen av linkene (som jeg kan se sånn i farta) bruker belgene, men rotfrukten, og i USA er den tydeligvis et ugress. Huffda. **

Vi er tydeligvis eksklusive i år, for vannpepper ga to resultat, vår blogg igjen og et dokument fra Norsk Botanisk Forening, som omtaler dette også som et ugress. Etter et nytt søk på det latiske navnet polygonum hydropiper, ser vi at amerikanerne kaller vannpepper for marshpepper knotweed. En oversikt over planter i Missouri sier at den smaker pepperaktig, men at den samme peppersmaken får munnen til å hovne opp og brenne, så de anbefaler å ikke spise den! Da er det betryggende at japanerne tydeligvis er tøffere enn innbyggerne i Missouri, de bruker nemlig de ferske bladene i mat.

Den kinesiske bladmynten (perilla frutescens crispa) er adskillig mer kjent, og på norsk blir den også kalt purpurnesle og buskpurpurnesle. Den mister visstnok smaken fort når den tørkes, og bør spises fersk, f. eks. i salater.

Kulturarvplanten grønnkål "Red Russian" (brassica napus pabularia) har ingen skumle hensikter virker det som. Grønnkål er i ferd med å bli den nye ruccolaen, så Gloria og Lydia er tidlig ute med de nye trendene. Sunne greier.

Anisisopen (agastache foeniculum) er amerikansk, og visstnok mye brukt av indianerne som søtningsmiddel og te. Det lover godt. Pen er den også!

* Det var visst ikke det allikevel. Griffelråte blir brune flekker, det vi hadde kan ha vært tørråte, kanskje?
** Det latisnke navnet er visstnok navnet på alle reddiker i hele verden, så akkurat dette som er skrevet her er egentlig litt tullball.

Andre versjon av parsellskisse

2008-04-16T21:40:00.004+02:00

Har flyttet rundt på litt ting. Vi får ny parsell som ikke skal pløyes i år, og vurderer om vi skal erstatte noe av dette med stauder. For eksempel en ripsbusk? Men først må vi rekognosere og måle litt.

Ferske spirer og sulten AT-AT

2008-04-13T15:03:00.005+02:00

Nå har det begynt å skje noe med spirene til Poden og Gloria. Endel av maisen har kommet opp, med fine, blanke vanndråper på tuppen. Squashen var den som kom først, og den første gresskarspira har dukket opp, nå etter en uke. AT-ATen passer godt på, og Gloria lurer fælt på hvordan hun skal få plass til alt dette når de har vokst ut av minidrivhuset sitt. Vi får håpe sesongen starter tidlig slik at plantene kan flyttes ut tidlig. Bare ikke så tidlig som agurkene i fjor. Hvordan vi skal få plass på parsellen, sammen med de rundt tjue andre greiene vi vil ha der, er et problem vi får ta tak i da.

De andre frøene er i jorda

2008-04-08T14:31:00.006+02:00

I helgen dro Gloria og Poden til plantasjen og kjøpte minidrivhus, det vi hadde fra i fjor har på mystisk vis mistet taket sitt. I tillegg kjøpte vi jord og noen barnevennlige frø. Det vil si, frø i barnevennlige pakker fra Weibulls Junior. Med fine tegninger på (Mamma, se den har en DJEVEL på!). Så nå står gresskar, squash og mais til godgjøring i vinduskarmen. Knollfenikkelen venter vi litt med, siden det står at den ikke vil utvikle knoll hvis den såes for tidlig.
Nå gjenstår det bare å se om drivhuset trives i vinduskarmen, til tross for gjenplastrede vinduer og tildekket stillasje utenfor.

Første parsellskisse

2008-03-23T11:58:00.004+01:00

En første skisse for hvordan parsellen skal organiseres. Har forsøkt å plassere plantene med hensyn til samplantingstabellen og høyden på plantene.
Urtene skal stå i potter, og plasseres mellom bedene der de ser ut til å passe inn.

Skissen må antakelig justeres litt hvis vi får en ny parsell, og proporsjonene er heller ikke korrekte.

De første frøene er i jorda

2008-03-17T10:38:00.009+01:00

Lydia var en kjapp tur på plantasjen før påske, og kjøpte inn en del av frøene vi trenger. Det superfine påskeværet gjør vinduskarmen til et drivhus, og da er det fint å få frøene i jorda.

I dag har tomater, hvitkål, blomkål, salvie, gressløk, persille og timian fått plass i potter, under plast. Det dogger allerede friskt, så vi får håpe at plantene liker seg godt og begynner å spire.

Andre planter som skal forkultiveres er solsikke, fennikkel og mais, men de skal først i jorda om noen uker. Resten av frøene på bildet (posen nederst til høyre er økologiske pastinakkfrø), og bondebønnene, sår vi rett ut.

I tillegg står noen planter på Planteskolen til Gartneren, mer eksotiske saker som hun har bestilt helt fra Sverige :). Setteløk og settepoteter kjøper vi seinere.

Samplantingstabell

2008-03-17T10:30:00.005+01:00

Lydia har laget et regneark (kan åpnes i MS Excel eller OpenOffice Calc), basert på samplantingsrådene fra "Late kjøkkenhager" (Tor Smaaland, Kagge Forlag 2006). Rød betyr at plantene ikke bør stå ved siden av hverandre, grønt betyr at de anbefales som naboer. Sjekk kommentarfeltet for hver plante for sære unntak. Regnearket er ganske stort, så vi anbefaler at du bruker skjulefunksjonen i regnearket for å fjerne rader og kolonner som inneholder planter du ikke har tenkt å dyrke.

PS: Vi anbefaler alle å kjøpe denne boka, tabellen er et hjelpemiddel for å lettere finne fram i opplysningene om samplanting man finner der.

PPS: En mulig feil i tabellen: Tor Smaaland mener i boka at bondebønner og potet ikke trives sammen, mens vi faktisk har fått anbefalt akkurat dette av Økologisk Hagelag. Lurer på om det i Smaalands bok er en feil, og at det er prydbønner som ikke bør samplantes med poteter. Det står det nemlig i potetkapittelet, der bondebønner ikke er nevnt. I bondebønnekapittelet har plutselig blitt uvenner.

Anbefaler massedrap i Oslo

2008-03-06T15:01:00.005+01:00

Neida. Lydia og Gloria har ikke gått helt av skaftet. Dette gjelder nemlig en morderisk og slem marihøne. Den spiser i følge seniorrådgiver Øystein Størkelsen i Direktoratet for naturforvaltning "alt som kryper og går".
Vi vet ikke om det betyr at vi bør være bekymret for småbarnsfamilier på piknik på Geitmyra, men de småkrypene vi gjerne vil vil ha i jorda bør vi være bekymret for. Så knert ivei!

Gloria syns harlekinmarihøna ser ut som den litt sjuskete søstra til vanlige marihøner. Den har tydeligvis hvitt på hodet, i stedet for helt svart, slik de vanlige søte, snille marihønene har.

På wikipedia kan dere lese mer om monstermarihøna.
Harlekinmarihøne
Asian Lady Beetle

I gang!

2008-02-27T22:58:00.002+01:00

Nå er Lydia og Gloria i gang igjen. Første planleggingsmøte er avholdt, og etter nøye gjennomgang av Smaalands Late Kjøkkenhager og Impectakatalogen har vi funnet ut hva vi vil ha i år. Sånn omtrent i allefall. Vi fornekter oss ikke, og kjører ut med like mange ting som i fjor. Men i år satser vi på mest over bakken, det som var under bakken gikk det ikke så bra med. Vi har også droppet ting som virker for kompliserte, Pak Choi for eksempel, som skal blekes ved å settes under blomsterpotter. Avansert. Gloria var livredd for prikling i fjor, men i år våger vi oss på to planter som må prikles. Nå gjenstår det bare å finne ut hva prikling egenlig betyr. Er det skummelt? Er det vanskelig? Er det kjedelig?

Vi har også gått gjennom lista for å se hvor mye som kan plantes rett ut, hva som må forkultiveres inne (merker dere hvor proffe vi har blitt i språket?) og hva som bør stå i potter.

Her er den foreløpige lista:

Poteter
Bondebønner - Late Kjøkkenhager sier at den ikke er venner med potetene, det økologiske hagelaget på Geitmyra sier de er venner. I dette tilfellet stoler vi på hagelaget og planter dem mellom potetene. Vi må bare finne ut om de kan plantes samtidig, ellers blir det vanskelig å sette poteter etter at bondebønnene er sådd.
Pastinakk - I tillegg til økobondebønnefrø fra hagelaget kjøpte vi pastinakkfrø. Den merkelige planten vi ikke visste noe om i fjor og som hagebøkene beksrev som en kjedelig stegrønnsak har blitt en av Lydia og Glorias favoritter.
Tomater - Glorias mor, Garteren har bestilt masse fra Impecta og vi spleiser og deler. Derfor prøver vi oss på villtomater i år, i potte.
Sukkererter
Squash - I år satser vi på å så dem rett ute.
Gresskar - Gikk ikke så bra i fjor, men det er jo så gøy!
Mais - Lydia skjønner at mais er viktig for Gloria og lar henne prøve igjen. Denne gangen skal Gloria passe på å så i hver sin potte.
Blomkål - Det er godt! Vi starter der, og går det greit utvider vi til spaceplanten Romanesco til neste år.
Gulrøtter - Kanskje. De er jo under bakken og gikk ikke så bra i fjor. Men det er jo godt. I allefall syns Poden det er godt og kanskje spennende å dra opp.
Løk
Hvitløk - I år skal vi ikke kjøpe dyr settehvitløk, men bare hvitløk fra grønnsakshandleren på hjørnet.
Sjalottløk - Løk er jo godt! Og vi fikk det til, så vi utvider sortimentet i år.
Hodekål - Lydia sikler bare ved tanken på fersk hodekål
Ruccola - Gikk ikke i fjor, men siden alle sier det er så let prøver vi igjen. Det er jo så godt.
Fenikkel
Gressløk - Late Kjøkkenhager mener at det er en sensasjon om man ikke får til gressløk. Vi får se da.
Red Russian Grønnkål - Snodig greie.
Belgreddik - Enda snodigere plante. Man spiser frøene inni belgene, ikke rota. Et godt alternativ til oss som ikke får til rotgreier.

I tillegg har vi jordbæra og rabarbraen fra i fjor, hvis de lever, og endel vi skal ha i potte. Det er følgende:

Bladpersille
Timian
Salvie
Koriander
Anisisop
Vannpepper - japansk urt, spennende saker
Bladmynte

Også må vi selvsagt ha tagetes og blomkarse innimellom, og kanskje litt ringblomst.

Nå gjenstår bare planlegging utifra hvilke planter osm er venner og ikke. Lydia kommer sterkere tilbake til akkurat det.

Ikke lenge til epletrærne blomstrer igjen?

2008-01-31T12:19:00.001+01:00

Nå er det kanskje snart vår, men vi har jo verken hatt ordentlig sommer eller ordentlig vinter så det er sannelig ikke godt å vite. Uansett så har Gloria og Lydia begynt å sikle på frøkatalogene. Gloria har allerede skrevet en liste på masse ting hun har lyst på, frø for over 600 kroner, og da har hun ikke engang åpnet katalogen fra Impekta!
Gloria og Lydia må ha planleggingsmøte snart, for det eneste vi vet så langt er at de skal ha bondebønner. Og det er bare fordi Gloria kjøpte noen fra det økologiske hagelaget på den åpne dagen i fjor. Lydia har hørt at disse visstnok er geniale å dyrke mellom potetene, så da ha vi hvertfall en liten plan. Vi trenger kanskje ikke ha like mange sylteagurker til neste år, men heller litt fler squash og gresskar.

Vi er faktisk nødt til å legge to planer i år, fordi vi har søkt om staudeparsell. Den vi har nå blir nemlig pløyet hver høst. Det er jo genialt hvis man syns det er kjedelig å rydde parsellen sin om våren, men det er litt dumt hvis man vil ha noen bærbusker for eksempel.

Så en plan for pløyeparsell og en plan for staudeparsell.

Note to self: Et par små chili holder

2007-11-26T16:26:00.000+01:00

I dag har Gloria smakt på det første glasset med sylteagurker. Det var hot. Oppskrifter fra Hjemmets matkortklubb anno 1972 trenger litt ekstra pizazz, tenkte Gloria og slang oppi en liten neve tørkede piri piri. Huhei! De satte virkelig smak etter seg, nå som de har fått godgjort seg i noen måneder. Det blir interessant å smake på det glasset jeg slang en neve blomkarsefrø oppi. Neste gang holder det nok å eksperimentere i litt mindre mengder.

Grønnskolling

2007-10-16T11:40:00.000+02:00

Lydia og Glorias første parsellsesong har vært preget av lite sol, mye regn og kaldt vær. Det er ikke alt som har blitt modent, blant annet en hel haug tomater og gresskarene. Det er mulig å modne både gresskar og tomater videre inne, kan vi lese på The Pumpkin Nook. Legg dem på et lunt, varmt sted og la dem få sollys, så kan det hende de blir modne. ,
Hvis ikke går det an å spise dem fordet. Stekte grønne tomater, for eksempel, er veldig godt. Dette er en oppskrift fra kokeboken Amerika - En kulinarisk reise, fra Grøndahl Dreyer forlag som jeg har modifisert litt.

3 faste grønne tomater i skiver, ca 1 cm tykke
1 egg
1/3 kopp melk
en dæsj tabascosaus
1/2 kopp strøkavring eller gult maismel
10 hakkede pekannøtter
1/2 ts salt
1/4 ts nymalt pepper
4-6 ss smør

Når jeg har brukt strøkavring har jeg også brukt en teskje provencekrydder.

Pisk egg, melk og tabasco. Bland alt det tørre på en tallerken. Dypp tomatene i eggenblandingen og vend dem i det tørre. Stek i stekepanne med smør til de er gyldne. Perfekt til helgefrokost!

I det lille huset på prærien visste man også råd, og i The Little House Cookbook:Frontier Foods from Laura Ingalls Wilder's Classic Stories finnes det en oppskrift på grønn gresskarpai. Denne oppskriften fant Lydia, men vi har ikke testet den ennå. Vi prøver å modne gresskarene først.

Høstfarger

2007-10-14T19:10:00.002+02:00

I dag ryddet vi parsellen for vinteren, nå er det slutt for i år (men det kommer nok flere oppskrifter og planer for neste år i bloggen for det).

Jordbæra og rabarbraen vår har fått pensjon på en annen parsell over vinteren, vår parsell blir pløyd opp i løpet av de neste par ukene.

Bildene er tatt for ca. en uke siden, i litt finere vær. Det øverste bildet er fra Økologisk Hagelags parseller på Geitmyra. Det ser ikke like proft ut hos oss...

Innhøsting

2007-10-07T15:35:00.000+02:00

I dag grov Lydia og Rittmesteren opp resten av potetene og kålroten. Kålroten er avlang og rar, men smaker sikkert bra. Potetene er kjempefine :)

Gresskarene er ganske store, men veldig grønne. De blir nok ikke modne før frosten kommer.

Vi har også masse grønne tomater, som Gloria skal ta en titt på i morgen. De blir nok til pickles.

Høst-te med honning fra parsellen

2007-10-01T13:38:00.000+02:00

Det er deilig å kose seg inne med varm te nå som det begynner å bli kaldere i været. Gloria har vondt i halsen og da er fint med te brygget på ingefær, sitron og honning. Og hva er vel bedre enn parsellhonning? En av de andre parselldyrkerne har nemlig bier og når det var Geitmyradagene kjøpte Lydia og Gloria hver sin halvkilo med honning. Det er ganske stilig å ha honning som er laget av bier som har svinset innom våre solsikker, erteblomster, squashblomster og potetblomster.

Deilig te for halsen
En skive sitron
5 skiver fersk ingefær
honning etter ønske
Hell varmt vann over

Teen kan trekke omtrent så lenge den vi, smaken blir bare mer intens.

Snart vinter

2007-09-22T16:41:00.000+02:00

Det begynner å gå tregt på parsellen nå. Ingen nye agurker har blitt modne de siste to ukene, og heller ingen tomater. Vi har haugevis med grønne, riktignok, og jeg vurderer å finne en oppskrift på hvordan man kan sylte dem. Ellers har man jo stekte, grønne tomater selvfølgelig! Oppskrift kommer.

Gresskarene har blitt store, men jeg tror vi trygt kan fastslå at det ikke er sånne oransje halloweengresskar, selv om det sto det på posen. De er fremdeles grønne som zucchini.

Maisen er på vei, men jeg er ikke sikker på om den rekker å bli ferdig før vinteren. I dag høstet jeg en pastinakk og en kålrot og tenkte jeg skulle lage suppe i morgen, i tillegg til en squash jeg lager kake av nå.
Når det var åpen dag på Geitmyra sto jeg nemlig på stand for parsellhagelaget, sammen med en annen parselldyrker som hadde bakt verdens beste squashkake, så den prøver jeg meg på nå. Det ble bestemt litt fort, så jeg måtte forandre på litt av ingrediensene, men tror det blir godt. Røra var hvertfall supergod!

Squashkake/ zucchini bread
260 g raspet squash
1 ts natron/baking soda
3 egg
1 ts vaniljesukker
2,5 dl planteolje (jeg brukte litt smør, litt margarin, litt solsikkeolje og litt valnøttolje)
400 g hvetemel (jeg brukte spelt)
300 g sukker
2 ts kanel
1,5 ts bakepulver
1 ts salt
valnøtter (jeg brukte usaltetede cashewnøtter)
rosiner

Bland først squashen og natronet, la det hvile i 5 minutter før du blander i resten av ingrediensene.

Stekes i stor brødform på 165 grader i 60 minutter.

Familiedag på Geitmyra

2007-09-03T23:06:00.000+02:00

Førtskommende søndag, 9. september er det familiedag på Geitmyra, fra klokka 12.00 til 16.00.

Vi var der i fjor og Poden lagde potettrykk, kjørte med hest og kjerre og grov poteter. Gloria spiste vafler og epler og kjøpte honning. Det var riktig så hyggelig og anbefales til alle! Kom på besøk! I tillegg til å vandre rundt og titte på parsellene kan man sjekke ut den økologiske besøkshagen, male trefigurer, gå natursti, lage blomsterdekorasjoner og besøke kaniner og høner.

Inngang er gratis!

Geitmyra ligger på Sagene i Oslo, du kommer deg dit med buss nr 20, 37, 54 og 34. Inngangen er rett over gata fra Nordre gravlund, nesten på hjørnet mot Sagene kirke.

Poteter og tomater

2007-08-27T21:27:00.000+02:00

Nå har Gloria og Lydia plukket de første potetene! Alt gresset (riset?) hadde visnet, og etter at vi forhørte oss kjapt med noen voksne skjønte vi at det var på tide å i allefall få vekk det visne. Potetene kan visst ligge i jorda en god stund, men ved å klippe av alt over bakken forhindret vi i at potene kunne få sykdommer den veien. Vi plukket en av drillene, og har tre igjen. Det ble mange fine, gode poteter.
Tomatene har det skjedd noe merkelig med. Mange har fått brune, ekle flekker på seg og den ene som så fin ut var skikkelig ekkel inni. Kjøttet var helt hvitt, melete og tørt. Håper ikke alle blir slik for det er ganske gøy å spise sin egen mat. Selv om det skal innrømmes at man kan bli litt lei av å sylte agurker etterhvert. Selv om man gjør det med forskjellige oppskrifter. Annet godt man kan lage av ting man har dyrket selv er ovnsbakte grønnsaker og supermos. Begge deler blir forbausende godt mottatt av kresne barn.

Honningglaserte grønnsaker
Dette er egentlig inspirert av glaseringsmarinaden til en fantastisk god ovnsbakt kylling Nicklas på SVT lagde, men den funker veldig bra bare på grønnsaker også.

Jeg brukte egendyrket gulrot, løk, hvitløk og squash denne gangen, det er også godt med poteter, neper og fenikkel.

2 ss olivenolje
1 ss soyasaus
1 ss honning
1/2 ts malt ingefær
pepper

Bland alle ingrediensene og smak til med pepper. Heller over grønnsakene som er kuttet opp og spredt utover en ildfast form. Bland godt slik at alle grønnsakene har fått marinade på alle kanter. Stek midt i ovenen på 200 grader i ca 20 minutter, sjekk om de er møre ved å stikke en gaffel i dem. Det er også lurt å vende dem litt underveis. Server med kjøtt eller fisk og bittelitt god balsamicoeddik.

Supermos
5 poteter, godt vasket og skåret i terninger, med skallet på
1/2 løk skåret i terninger
2-7 hvitløksfedd
1/4 blomkål, skåret i biter

Kok alle grønnsakene møre i buljongvann, hell av mesteparten av vannet og mos alt sammen med en klatt smør. Spe med melk til ønsket konsistens. Smaker også godt med litt revet parmesan eller cheddar. Perfekt til deilige pølser fra Grøstad gris.

Squash? Zucchini?

2007-08-14T14:42:00.000+02:00

Gloria har alltid trodd at de mørkegrønne er squash og de gule zucchini, men etter litt googling kan det se ut til å være omvent. Eller ikke. Uansett hva den heter, så har vi fått en kjempediger en. En tredjedel av den er forvellet og frosset ned i posjonsposer, og dne siste tredjedelen skal ovnsbakes i kveld sammen med et par gulrøtter, potet og fenikkel.
Forvelling har vært et ukjent begrep i Glorias vokabular før denne sommeren, men nå vet hun hva det er. Det er nemlig det man bør gjøre med endel grønnsaker før man fryser dem ned. Dette for at de skal beholde smak og farge. Southern Food har en veldig grei oversikt over hvor lang tid de forskjellige grønnsakene skal forvelles før frysing.
Solsikkene våre er flotte, den første tomaten er moden, maisen er på gang, og det er sannelig gresskarene også. Gresskarplantene er i ferd med å innvadere hele parsellen, og må danderes rundt de andre beddene for å ikke ta kverken på alt.

Dagens avling

2007-08-07T23:27:00.000+02:00

I dag har Lydia, Gloria og Poden vært på parsellen. Lydia har vært flink og luket, Gloria har svinset og grillet pølser og Poden har blåst såpebobler. Det har kommet ny ladning med agurker, jeg tror vi kommer til å være vel forsynt med sylteagurker gjennom vintern. I dag dukket det sannelig opp en frisésalat blant ugresset også. Vi sådde ganske mange, men så ikke noe til dem. Men i dag sto en der! Vi har også høstet noen løk, hvitløk, gulrøtter, en lillarot og sukkererter som vi fordelte søsterlig i mellom oss. Lillaroten var verken veldig lilla eller veldig god. Den var litt lilla utenpå, men mest off white. Den smakte som en kjedelig, trælete gulrot. Veldig lite Purple Haze over det hele. Da var det en trøst at eplene begynner å bli godt modne og veldig gode.

Sursylting

2007-08-07T11:23:00.000+02:00

Gloria er inne i det fine sommerværet og sylter agurker. Lydias oppskrift er allerede utprøvd, nå testes en oppskrift som ikke smaker så søtt. Den er funnet i Barbapappas arvede Hjemmets matkortklubb fra 1972.

Eddiklake:
2 l sylteeddik
5 dl vann
2 store bunter dill (jeg droppet dem)
1,5 ss gule sennepsfrø
2-3 stk muskatblomme (det hadde jeg ikke, og brukte litt revet muskatnøtt i stedet)
0,5 ss hel, hvit pepper (jeg brukte svart)

Til glassene:
8-10 fedd hvitløk
1 stor bunt dill (droppet denne også)
10 tørrede spanske pepper (Hadde ikke, brukte litt tørket chiliflak i laken i stedet)

Vask og prikk agurkene og legg dem i saltlake 1 døgn. Ta dem opp og tørk dem. Her er det snakk om hele agurker - 24 stykker - , jeg hadde bare tre skivede og tørket ikke av dem, lot dem bare ligge i et dørslag. I tillegg halverte jeg lakeoppskriften. Kok eddiklake og la den koke i 10 minutter. Siden jeg manglet endel ingredienser så spedde jeg på med litt fersk ingefær og pepperrot i laken. Hell laken over agurkene og la det trekke i 10 minutter. Legg agurkene i glass som er skylt med konserveringsmiddel. Jeg skjønte ikke helt hva jeg skulle gjøre her, så jeg steriliserte bare glassene i kokende vann. Hvitløk, dill og spansk pepper fordeles mellom agurkene. Kok opp eddiklaken, sil den og hell den varm over agurkene. Jeg tok med endel av sennepsfrøene og chilien opp i glassene. Agurkene bår stå 1-2 måneder før bruk.

Jeg håper oppskriften funker, til tross for endringer og mangler!

Siamesisk tvilling-squash og mutantagurk

2007-08-03T20:32:00.001+02:00

Nå begynner det å skje ting på parsellen. Gloria og Lydia har ikke vært der på en ukes tid, og på den tiden rakk en agurk å nå mutantstørrelse. Den er tykkere enn en squash og ca. halvparten så lang. Den ble plukket sammen med to bittelitt mindre, og i morgen skal Gloria sylte litt. Pepperrot er bestilt hos grønnsakshandleren på hjørnet, selv om han ikke hadde tro på at en sylteagurk på den størrelsen hadde noe smak igjen. I tillegg anbefalte han et par fedd hvitløk i laken, så det skal testes.

Tomatene har begynt å rødme, og en av gresskarplantene hadde rømt langt utover parsellens grenser og koste seg i gresset. Squashplanten har fått mange frukter (bær?), blant annet en siamesisk tvilling.

De røde solsikkene er i ferd med å blomstre, akkurat nå ser de litt ut som munnen til et monster fra en eller annen sci-fi skrekkfilm.

Også smakte jeg på den første gulrota. Den var passe stor, men hadde sprukket hele veien fra topp til bunn. Er det fordi den har stått for lenge mon tro? Eller har et dyr i jorda sprettet den opp? Men det smakte helt OK. Litt beskt, men godt nok. Da var sukkerertene søtere. De er fantastiske å gå og mumse på.

Rabarbrasyltetøy

2007-07-26T12:36:00.001+02:00

Rabarbraen har Lydia fått fra en venninne i Etterstad Kolonihage. Vår egen lille plante vokser veldig sakte, og skal nok få en plass med mer lys neste år.

En drøy halvkilo med rabarbra ble faktisk ikke til mer enn en halv liter syltetøy - rabarbraen synker veldig sammen under koking.

Her er oppskriften jeg brukte:
500 gram rabarbra
375 gram sukker
En kanelstang
Et lite stykke ingefær

Rabarbraen, kanelstang, knust ingefær og sukker legges i en gryte og kokes sakte opp. Når syltetøyet begynner å koke må det skummes, la det deretter småputre i fem minutter før det helles over på sterile glass.

Framgangsmåten og blandingsforholdet mellom rabarbra og sukker er hentet fra "Matlære - Kokebok for barne- og framhaldsskolen" av Inga Høst og Ingeborg Milberg, utgitt på Aschehoug i 1956. Kanelstangen og ingefær har jeg lagt til for egen regning.

"Matlære" er mors gamle skolekjøkkenbok, en klassiker som ble utgitt for første gang så tidlig som i 1916. Den inneholder råd om alt fra hygiene til hvordan man identifiserer råtne egg. Blant annet "Alminnelige regler for mat- og kjøkkenstell":

1. Legg plan for dagens arbeid.
2. Ta på rent forkle, dekk håret godt, børst og vask hender og negler før matstellet begynner.
3. Hold kjøkkenet og kjøkkentøyet rent og i orden.
4. Puss ikke skotøy, børst ikke klær, og utfør i det hele tatt ikke arbeider som det støver av, i kjøkkenet.
5. Fei ikke kjøkkengulvet, men vask det daglig.
6. Tørk ikke støv i kjøkkenet med tørr, men med fuktig klut.
7. Sørg for frisk luft i kjøkkenet.
8. Ha tilstrekkelig og praktisk kjøkkentøy.
9. La alt kjøkkentøy ha sin bestemte plass.
10. Ha matvarer og redskap i orden før matstellet begynner.
11. Mål og vei nøyaktig, for at maten kan bli vellykket.
12. Ta ikke salt, sukker, mel og andre tørre varer med hånden når du kan unngå det.
13. La ikke skje, sleiv eller visp stå i maten mens den koker.
14. La ikke øser av metall stå i melk.
15. Bruk særskilt skje og skål når du skal smake på maten.
16. Stell maten for andre så pent som du vil at andre skal gjøre det for deg.

Lydia vasker ikke gulvet hver dag, men ellers er dette fortsatt ganske fornuftige råd :)

Agurktid

2007-07-17T22:05:00.000+02:00

Agurkene på parsellen sliter foreløpig, men på Lydias veranda er det bedre forhold. Dermed var det tid for konservering.

Sylteagurker

Vask og børst agurkene, legg dem i saltlake i 12 timer. Jeg valgte å skive opp mine agurker, men de kan også syltes hele.

Saltlaken består av 100 gram salt per liter vann. For mine ca 750 gram med agurker holdt det med 1 liter lake.

Steriliser glass, og kjøl dem ned igjen.

Kok opp eddiklake:
6 dl klar 7% eddik
1/2 ss salt
150 g sukker
10 hele pepperkorn
10 gram knust ingefær
1 ts sennepsfrø
(i oppskriften stod det også en skive pepperrot, men det hadde jeg ikke)

I tillegg til dette trengs det frisk dill til å legge mellom agurkene.

Agurkene legges på de steriliserte glassene, med dill i mellom. Den avkjølte eddiklaken helles over, så agurker og dill er godt dekket. Lukk glassene.

Oppskriften er hentet fra Munthe-Kaas "MAT - Kokebok med metodelære", en skolekjøkkenbok utgitt på Cappelen i 1981.

Romtopf

Glasset ved siden av sylteagurkene på det øverste bildet inneholder romtopf, en dessert laget av bær (kjøpte denne gangen). Jeg brukte en kurv med rips, en med blåbær, en med bringebær og noen jordbær, men man kan selvfølgelig bruke de bærene man selv liker best (eller har i hagen sin). Bærene skylles, tørkes og legges lagvis i en sterilisert krukke. Den på bildet er på 1,5 liter.

Bærene skal dekkes av en krydderlake som består av følgende:
300 g sukker
3 dl vann
6 kardemommefrø
1 kanelstang
1 vaniljestang
(I oppskriften stod også 3 stjerneanis, men det liker jeg ikke så godt, så det hoppa jeg over.)

Alt dette kokes opp og avkjøles, deretter tilsettes
3,5 dl hvit rom (Havana Club i mitt tilfelle)

Laken helles over bærene, så fullt som mulig, og glasset lukkes tett. Glasset skal oppbevares på hodet i minst en måned, gjerne to, før man serverer bærene til. f.eks. hjemmelaget is eller vaniljekrem.

Lydia har aldri spist romtopf før, men en liten smakeprøve av noen rips i krydderlaken tyder på at dette kan bli en høydare. Oppskriften stod på trykk i Dagsavisen 10. september 2005, i Tom-Victor Gausdals matspalte.

Welcome to the jungle

2007-07-16T10:04:00.000+02:00

Dere vet hvordan man kjenner igjen stiene på parsellen fordi der vokser det minst planter? Vel, etter 2 uker med plaskregn og ingen luking kjente man igjen stiene fordi der var det mest planter. Gloria, Poden og Barbapappa har kolonihaget seg i to uker, og Lydia og Rittmesteren har vært i det store utlandet. Da blir det lite luking. Tistlene hadde virkelig kost seg og blitt superstore. Vi hadde fått noe brennesle og gresstuster. Gresstuster er skikkelig vanskelige å luke vekk, de sitter dønn fast. Tistel og brennesle er kjipt å luke uten hansker. I tillegg har vi noe mynteliknende greier som vokser over hele Geitmyra som Gloria mener hun kalte katteøye som liten. De har nydelige, små, blå blomster og er litt leit å luke vekk.
Naboparsellen vår ikke i bruk og tistlene der var omtrent like høye som oss. Når vi luket agurken, tomaten og sukkerertene stakk de oss i baken. Men Lydia og Gloria er ikke tapt bak en trillebår og tråkket likegodt ned mesteparten av stikkeplantene. Vi hadde nemlig ingen ljå.

Vi grovlukte bort rundt tre trillebårlass med ugress og frigjorde de stakkars solsikkene fra sukkerertenes klamme grep. Sukkerertene syntes nemlig det var mye morsommere å klenge på solsikkene enn de kjedelige pinnene med tråd vi hadde satt opp til dem. Vi fikk gravd frem pastinakken og gulrøttene, lukt vekk spinaten som virkelig hadde gått i stokk og fjernet reddikene som vi ikke har fått til. Salaten vi sådde har vi ikke sett noe til. Rundt 1/3 av parsellen vår har aldri sol og består av skikkelig klinete, leirete jord. det vi sår der funker rett og slett ikke.

Men alt er ikke bare trist og leit. Løken ser ut til å bli flott, men den driver å dytter seg selv opp av jorda hele tiden så vi måtte hyppe dem litt. Potetene ser ut til å trives, vi prøvde å hyppe dem også, men sluttet etter å ha gravd opp småpoteter i stedet. Sukkerertene har begynt å komme og smaker utmerket. Mange av brekkbønnene var klare for innhøsting (12-15 cm) og smakte i følge Lydia utmerket i gryta hennes. Tomater ser det ut til at vi får en drøss av, og hvis agurkene setter opp farten får vi nok endel av dem også. Korianderen vår ser ut som dill, men smaker koriander. Gresskar- og squashplantene vokser og gror, bortsett fra de tre vi har flyttet for tredje gang nå. Siden de ikke hadde spiret så bra innendørs stappet vi likegodt tre frø i hvert hull når vi sådde ute, noe som resulterte i at alle spiret. Vi flyttet tre av dem til et hjørne som ikke var i bruk, men der var det mørkt, kaldt og vått og de har ikke vokst noe som helst på disse to ukene. Men etter å ha luket bort spinaten lagde vi et bedd til dem der, og flyttet dem dit i stedet. Det verste som skjer er jo at de dør. Lydia syntes Gloria lagde et fryktelig stygt bedd og Gloria begynner å mistenke STVs test av din hagepersonlighet til å stemme mer enn Lydia liker. Hun fikk nemlig betegnelsen hagesnobb. Gloria ble en latsabb. Det stemmer nok hvertfall.

Attack of the killer bees

2007-06-28T21:32:00.000+02:00

OK, kanskje ikke helt da. Men Poden lærte at humler, enda så søte og lodne de er, ikke egner seg for klapping. Heldigvis hadde mamma Gloria med plaster som hjelper mot alt vondt, blod eller ikke.
På grunn av siste ukes regnvær har verken Lydia eller Gloria vært på parsellen før i dag. Det syntes. Jeg har også oppdaget et merkelig fenomen; ugress vokser mer i regnvær enn det de plantene man vil ha gjør. Men det er både tomater, agurk, jordbær og bønner på vei og den ene gresskarplanten har fått en stor, flott blomst. Sukkerertene klatrer og klatrer og trenger snart høyere pinner. Spinaten må vi nesten bare avskrive, vi ventet for lenge. Det samme med mange av reddikene, de skrumper tydeligvis inn og blir til vanlige røtter hvis man venter for lenge i håp om at de skal bli større. Ruccolaen og frisesalaten har vi ikke sett noe til, men det kan hende vi sådde for dypt. Nå skal jeg gå gjennom Late Kjøkkenhager og se om det er noe som egner seg for sein såing, så vi eventuelt kan fylle de beddene som ikke har blitt til noe.

Raindrops keep fallin' on my head

2007-06-21T21:47:00.000+02:00

Man føler seg litt teit når man vanner i regnvær. Gloria har gjort det to ganger nå. Det vil si, ikke helt regnvær, men under veldig truende skyer. Det som er greit er at ingen andre gjør det, så man føler seg teit helt alene. Første gangen jeg vannet i truende regnvær så falt det ikke mer enn tre dråper så egentlig var det ganske smart. I dag var jeg ikke alene på Geitmyra, selv om jeg var alene om å vanne. Men man vet jo aldri!

Vi har forresten fått både agurk- og tomatkart.

Gå i frø, gå i stokk

2007-06-21T21:13:00.000+02:00

Det gjør spinaten etterhvert. Grønnsaker i hagen fra Hageselskapet sier: "Planten blir dyrket for de friske, grønne bladene som danner en bladrosett mens planten er ung. Fra denne rosetten skyter det fram en frøstilk. Når det skjer er det for seint å høste spinaten." For sent? Hva skjer? Blir den giftig? Blir den vond? River den opp røttene og kommer løpende etter oss og biter oss i leggen? Det sier ikke boka noe om. Gloria måtte rådføre seg med sin mor, Gartneren. Hun forteller at det at spinaten går i frø betyr at den får knopper. Når det gjør det smaker ikke bladene så godt lenger, i tillegg blir de trevlete. I Norge er det vanskelig å få til god spinat fordi vi har så lange dager, da går den i frø lettere. Grønnsaker i hagen nevner derfor at man bare får god avling tidlig om våren og seint om høsten.
Jeg goflet i meg et blad for å teste, spesielt godt var det ikke, men er egentlig spinat det? De tre plantene som ble høstet i dag blir allikevel forvellet, frosset ned og evt. blandet ut i diverse retter utover vinteren.
I dag ble det også høstet fire reddiker, men de så større ut i bakken, enn når jeg dro dem opp. Som dere ser er de litt rare. I tillegg er det tydeligvis noe nedi bakken som gnager på dem. Gartneren kunne også fortelle at reddiker har en lang periode hvor de liksom ikke blir noe større, før de plutselig blåser seg opp. Venter man for lenge med å høste blir de porøse og hullete inni. Hvordan vet man om det er for tidlig, passe eller for sent? Aner ikke. Drar opp en og smaker?

Oppsummering så langt

2007-06-15T20:59:00.001+02:00

Lydia og Gloria begynner å få en idé om hva som funker og hva som kanskje ikke funker så bra på parsellen. Hjørnet vårt har veldig mye skygge, noen deler har kanskje bare et par timer sol hver dag. I tillegg er jorda veldig leirete.
Spinat og reddiker går kjempebra, vi kan snart høste første runde. Kålrota, squashen og gresskarene vi sådde i helga spiret i løpet av fire dager. Gulrøttene, pastinakkene og mainepene går det ikke så greit med, men vi burde ha sådd helt, helt tett og heller tynnet ut senere. På den måten ville vi både skjønt hva som var hva, og vi ville kanskje ha litt større suksess. Mais må for all del ikke plantes i samme potte. De var umulige å skille så vi får se hvordan det går med dem.

Forresten gjorde Gloria nok et makabert funn i dag. En tann. Med røtter. Som satt fast i en beinbit. Siden jeg nå faktisk har spist smalahove så tror jeg kanskje det kan ha vært en sauetann (eller?).

Komplett parsell

2007-06-15T20:28:00.001+02:00

Forrige helg tok Lydia og Gloria et krafttak på parsellen. Tomater og agurker ble plantet på toppen av parsellen, med hver sin bambuspinne for å holde seg fast i. Lydia bygde en flott klatre-tipi til bønnene og Gloria fikk plantet ut de tre maisplantene. Den ene gresskarplanten som overlevde hjemme hos Lydia ble også plantet ut. Lydia fikk Rittmesteren til å kjøre seg til parsellen og hadde puttet alle plantene i Plantasjen-poser. Praktisk, men nå tror vel alle at vi ikke har dyrket dem selv. Jaja, vi har vært veldig flinke til å påpeke til alle som har spurt at joda, de er dyrket frem inne. Ingen ferdigkjøpte planter her nei. Bortsett fra tagetesen da.

I tillegg sådde vi kålrot, frisésalat, to gresskar til og en squash.

Lydia og Gloria fikk besøk av Glorias mor, Gartneren, som kom med mange gode råd. Hun liker faktisk å luke, så hun luket pastinakk- , nepe- og gulrotbeddene. Vi var nemlig ikke helt sikre på hva som var hva i de beddene.

Grønnsak boot camp

2007-06-04T19:44:00.001+02:00

Da er det omsider sommer, og tomatene og agurkene har fått lov til å flytte ut på Lydias veranda. Der skal de få stå fram til helga, så de får en litt mykere overgang til naturen. Lørdag skal agurker, tomater, gresskar, bønner og mais på plass på Geitmyra.

Squashplanta har av uvisse grunner dødd, så vi forsøker å så noen rett på friland - det skal være varmt nok til det nå. Det er også klart for såing av kålrot og salat.

Det vokser og gror...

2007-05-28T19:12:00.000+02:00

En hel uke uten luking har satt sine tydelige spor på parsellen, men fikk unna en del av det verste i dag.

Det hyggelige er at det også vokser ting som vi har lyst til at skal vokse. Poteter, sukkererter, blomkarse og krydderplanter har dukket opp siden sist. Hvilke krydderplanter det er som har titta opp er ikke godt å si, siden skjærene synes det er veldig gøy å stikke av med skiltene vi har satt opp i bedet. Dermed vet jeg ikke lenger hva som står hvor. Men det er jo bare å vente og smake og lukte.

Jeg tror vi må få hjelp av noen voksne til å finne ut av hvordan nepene og gulerøttene ser ut, jeg tør i alle fall ikke luke der...

Sådde en rad til med spinat, men lot være å så flere reddiker nå, siden den andre omgangen nesten har tatt igjen den første, og de antagelig blir klare til konsum omtrent samtidig. Sådde heller ikke mer ruccola, siden den forrige runden ikke har kommet så langt ennå.